Rask reaksjon hos Udir

Udir melder at lenken til den foreldede artikkelen jeg omtalte på lørdag, er fjernet. Og opplyser samtidig at direktoratet kommer tilbake med mer oppdaterte artikler basert på forskning som ligger tilgjengelig her for alle som måtte være interesserte på databasen om ny forskning om barnehagen.

 

NB-ECEC, Nordic Base of Early Childhood Education and Care, samler kvalitetsvurdert skandinavisk forskning om barn i alderen 0-6 år i barnehage. Databasen blir oppdatert hvert år og inneholder i dag kvalitetsgodkjente studier fra 2006-2015.

Nei, Vetuva, alt for gammelt

Utdanningsdirektoratet har lagt ut en oversikt over hva som er nytt til barnehagestart høsten 2018, og siden blir oppdaterer frem til barnehagestart.

Blant annet finner du veilednings- og støtteressurser for barnehagenes digitale praksis. I dag ligger det refleksjonsspørsmål der, og lenker til dubestemmer.no som handler om personvern, nettvett og digital dømmekraft, IKT-plan med ideer og kurs, og en film om skattejakt med GPS. 

Direktoratet har også lagt ut intervjuet «Alene med teknologi» publisert i Vetuva 2015, noe som kan forlede leseren til å tro at innholdet i artikkelen er et relativt nytt forskningsarbeid. Det er det ikke. Margrethe Jernes var den først som disputerte med en avhandling om bruk av digitale medier i barnehagen i 2013, og all ære for det. Feltarbeidet ble imidlertid foretatt i 2008-2009, så datagrunnlaget er 10 år gammelt.

Til sammenligning kunne man i Berlinske tiden torsdag 21. juni lese kronikken Børn skal naturligvis ikke sidde og glo på en skærm i børnehaven – men de skal lære ny teknologi at kende av Stine Liv Johansen, en av Danmarks fremste medieforskere, og  Malene Skjærris fra Den Integrerede Institution Paddehatten i Vejle kommune med mange års erfaring med å bruke digitale teknologi i barnehagen. De er bekymret for at debatten om teknologibruk i danske barnehager «baserer sig på forvredne og forsimplede forestillinger om, hvad god digital pædagogik er og kan være. Vi opfordrer derfor til, at man i højere grad inddrager den erfaring og den forskning, der er blevet skabt i udviklings- og forskningsprojekter rundt omkring i landet.» Å hente inn erfaring og nyere forskning bør vi gjøre i Norge også.

I intervjuet med Jernes i Vetuva kommer det frem at barnehagepersonalet følte at de manglet kompetanse og at det den gang sto lite konkret om digital praksis i rammeplanen. I dag er rammeplanen tydelig på hvilke oppgaver personalet har selv om den digitale kompetansen fremdeles ofte er mangelfull.

Johansen og Skjærris  avslutter slik: «Det er afgørende vigtigt, at de enkelte dagtilbud tager aktivt og kritisk stilling til, hvordan det vil give mening at bruge de digitale redskaber hos dem.

Og det kræver en politisk og ledelsesmæssig indsats oppefra at sørge for relevant videreuddannelse af det pædagogiske personale og ikke mindst at prioritere tid og plads til eksperimenter og fordybelse. Men hvis det er på plads, er der ingen grund til at være bange for en pædagogik, der også omfatter digitale medier.»

Det overraskende at Utdanningsdirektoratet velger å republisere en lite oppdatert artikkel fra Vetuva som baserer seg på bruk av datamaskin og som signaliserer noe helt annet enn det de nysgjerrige eksperimentelle og skapende barna driver med i barnehager med høy profesjonsfaglig digital kompetanse.

Her på Barnehagebloggen gleder jeg meg til at Utdanningsdirektoratet «oppefra» bidrar til videreutdanning, og støtter og forteller om barnehager som prioriterer plass til digital eksperimentering og fordypelse.

14 filmer om barnehagelivet

Utdanningsdirektoratet har publisert 14 filmsnutter på cirka 3 minutter hver. Til hver film finner du refleksjonsspørsmål. Refleksjonsspørsmålene skal bidra til å knytte innhold i filmen til den enkelte barnehages praksis. Noen av filmene har også utdypende artikler og henvisning til ressurser.

Formålet er å gi de ansatte i barnehagen et kunnskapsgrunnlag og gode eksempler som utgangspunkt for kollegial refleksjon, veiledning og utviklingsarbeid. Flmene inneholder både opptak fra barnehagehverdagen og intervju med fagpersoner innenfor de ulike temaene.

(Bildet er hentet fra Utdanningsdirektoratets oppslag).

 

 

Udir-magasin for barnehage

Udir-magasinet er for deg som er assistent, fagarbeider, pedagog, barnehagelærer, styrer eller eier i barnehagen. Her kan du lese om ansatte som tar utdanning ved siden av jobb. Du får kjennskap til det Udir gjør for å styrke kompetansen til alle ansatte og for å støtte og utvikle barnehagen i sin helhet. Magasinet byr også på artikler om viktige fagområder og utfordringer du kan møte, som ansatt i barnehagen.

BASIL – portal for informasjon om barnehagene

Gjennom BASIL (BArnehage-Statistikk-InnrapporteringsLøsning) rapporterer barnehagen årsmeldingen sin. Kommunen kan kontrollere at all barnehagen ligger i registeret og dermed kan rapportere.

Gjennom BASILs åpne rapportkanal er det mulig å finne og sammenstille informasjon om barnehagene i Norge. Det finne flere ferdigdefinerte rapporter i menyen, men du kan også endre utvalget og finne informasjon  om ulike år, geografisk område, barnehagetype og eier.  Informasjon om hvordan du gjør dette finner du i brukerveiledningen. Resultatene kan fremstilles i tabell og grafisk. Rapportene kan eksporteres til Excel eller andre formater.

IKT som tema skal vurderes, – igjen.

Fredag 22. mars la Kristin Halvorsen frem stortingsmeldingen om “Framtidens barnehage” som skal vise vei for videre utvikling av barnehagene. Meldingen har ikke akkurat fått stor applaus. Se for eksempel Utdanningsforbundet, Barnehagske betraktninger og Aftenposten.

Heller ikke vi som er opptatt av medier, småbarn og digital kompetanse jubler. Betydningen av digital kompetanse har økt de siste årene, og det er et stort behov for kompetanse i IKT-arbeid i barnehagen, leser jeg på s 75. Det blir vist til IKT-senterets oppgaver (s 75 og 76) som blant annet består i å bidra til at barnehagene kan bruke digitale verktøy på en kreativ og sikker måte i arbeidet med omsorg og lek, læring og danning. Og senteret skal initierer og videreformidler forskning og kunnskap om IKT i lek, utforskning, danning og læring for barnehagene, og informere   om personvern og sikker bruk av digitale verktøy. Dessuten skal konferanser og tilpassede nettressurser bidra til å øke interesse og kunnskap om IKT i barnehagen.

Det skal nedsettes en egen rammeplangruppe som skal komme med forslag til revidert rammeplan, og IKT vil være et tema som vil bli vurdert.

Men hva er det egentlig som skal VURDERES?  Allerede i Rammeplan for barnehagen (1995) ble data omtalt som et fenomen som barnehagen måtte ta på alvor. I forarbeidene til nåværende rammeplan ble IKT omtalt. Rapporten Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små! (Søbstad ofl. 2005) pekte på at bruk av IKT kunne bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen., og at digitale kamera og videokamera var nyttige og interessante for å dokumentere barns lek og læring. I Forslag til revidert rammeplan for barnehagen (Moser ofl. 2005) ble omtalte IKT som en selvfølgelig del av aktiviteter og tema i en framtidsrettet barnehage, og fikk sitt eget underkapittel i forslaget.

Dagens Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver  omtaler IKT, men er etter min mening preget av en snever forståelse av hvordan IKT kan være til nytte i det pedagogiske arbeidet. Den kunnskap og erfaring vi hadde på den tiden kom til uttrykk gjennom temaheftet om IKT i  barnehagen. Mye er skjedd siden da og den digitale utviklngen i samfunnet farer videre.

I et innlegg her på bloggen 5. februar lurte jeg på om jeg bekymrere meg unødvendig for om KD hadde oppfatter behovet for digital kompetanse i barnehagesektoren. Nei, det gjorde jeg altså ikke. Det er stort behov for digitale kompetanse i barnehagen. Likevel inneholder heller ikke denne meldingen tydelige signaler om  om at den digitale kompetansen i barnehagen må styrkes slik at barna kan få et utbytterikt møte med den digitale verden.

Barnehagen i tall

I dette heftet finner du opplysninger om utviklingen i barnehagesektoren de siste årene gjennom utvalgte tall og forskningsresultat. Kjekt å  kjenne til noen fakta.

Norske barnehagar i tal 2012  har et særlig fokus på den største endringen i barnehagene de siste årene; nemlig at det er blitt mange flere yngre barn i barnehagen. Det blir stilt spørsmål om hvordan de yngste barna blir ivaretatt både når det gjelder faste voksenkontakter og egne rom til skjerming.

Publikasjonen tar også opp:

Det virker nesten litt tragikomisk når journalisten i avslutningskapittlet peker på at «ett- åringens inntogsmarsj krever noe nytt av barnehagene og av de som jobber der. våre alle minste trenger mer varsom omsorg. verden skal åpnes for dem med små skritt av gangen.»  Nytt og nytt, fru Blom. Neppe så overraskende for dem som ha jobbet noen i år i barnehagen.

Heftet er et særtrykk av kapittelet om barnehager i årets Utdanningsspeil. Utdanningsspeilet som er en årlig statusrapport for skolene, og i år er barnehagene med.

Danning i barnehagen

Hvordan jobber barnehagene med læring og danning sammen med barna? Siden høsten 2011 har til sammen åtti barnehager i seks fylker deltatt i et prosjekt med læring og danning som tema.

Målet med prosjektet er å utvikle kunnskap og danne grunnlag for god praksis omkring læring og danning i barnehagen. Barn skal sees på som aktive deltakere med muligheter for innflytelse i barnehagen og prosjektene skal bidra til å klargjøre hvordan danningsbegrepet kan forstås inn i barnehagens praksis. Jeg håper at noen har innlemmet den digitale danningen i dette prosjektet.

Erfaringene fra prosjektet skal dokumenteres gjennom fagartikler som barnehager, universitet og høgskoler skal skrive. Artiklene kan forventes i 2013. Du kan lese mer på Utdanningsdirektoratet sider der du også finner mer informasjon fra de seks fylkene som deltar.

Min mening om fremtidens barnehage

Framtidens barnehage er full av engasjerte og interessert voksne som tjener godt fordi Norge satser på de kommende generasjoner. Alt personale er faglig oppdatert, og de som ikke har barnehagefaglig kompetanse, forplikter seg til å delta i veiledning knyttet til praktisk arbeid både i prøvetiden og senere.

Før rådet en naivistisk tro på at den digitale kompetansen kom flytende til personalet på ei fjøl, sånn helt av seg selv. I framtiden er Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og KS heldigvis enige om at den selvklare retten voksne har til å bruke ulike digitale medier, også skal komme barna i barnehagen til gode. Hver på sitt vis har de bidratt til at en del av den faglige oppdateringen har dreid seg om å heve personalets digital kompetanse. IKT-senteret har prioritert og stimulert slik at den digitale verden, i framtiden, er blitt en naturlig del av barnehagens liv og ulike digitale verktøy er blant de kreative hjelpemidlene som stimulerer barns læring og utvikling.

Kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og barnehage vurderes høy. Derfor er det slutt på overlessede oppslagstavler som ingen husker å lese. I stedet er en skjerm plassert sentralt et eller flere steder i barnehagen. Der informerer barnehagen om middagsmenyen, hvor de skal på tur i morgen og at neste foreldremøte nærmer seg. Og foreldre som ikke rakk å informere hjemmefra eller i lunsjpausen på jobben, om ferie og hvem som skal hente i dag, kan gjøre det på touchskjermen. Selv om ikke alle barnehager er utstyrt med ”siste nytt” fra den digitale verden, har alle tilfredsstillende utstyr og god infrastruktur.

Også på dette området blir norske barnehager blir sett på som foregangsbarnehager, i framtiden. Til stor overraskelse for dem som fulgte med på hvor dårlig det sto til med digital satsning bare få år tidligere (les 2012).  Hva er din mening om fremtidens barnehage?

Si din mening om

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om framtidens barnehage vinteren 2013. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken – både for barnehagens innhold, de ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer.  Kunnskapsdepartementet har laget en blogg der vi kan komme med innspill til stortingsmelding, og si vår mening ved å kommentere følgende tre spørsmål:

1) Hva er en god barnehage?
2) Hvilke utfordringer har dagens barnehager?
3) Hvordan ser framtidens barnehage ut?

Selv har jeg nettoppp lagt inn dette innlegget om framtidens barnehage.