Småbarn, foreldre og nettvett

En veileder som gir småbarnsforeldre råd om de aller yngste barnas skjermbruk ble lansert i går.  Småbarn og skjermbruk – en god start gir foresatte med barn i alderen 0-6 år råd og tips til å treffe gode valg for sin familie når det gjelder bruk av skjermer. Som digitale mediebrukere fortjener også yngre barn å bli tatt på alvor.

Småbarn og skjermbruk – en god start blir sendt ut til alle helsestasjoner i Norge. Dette er første gang helsestasjonene blir invitert til å bidra til barn og foresattes skjermvett. På helsestasjonen sitter mange foresatte til barn i alderen 0-6 år og venter. Mange har spørsmål om småbarn som mediebrukere. Veilederen gir råd og tips til foresatte for de aller yngste barna – de mellom 0 og 6 år.Hvordan kan foreldre for eksempel gi de minste barna en god start med internett, mobil og tv? Og hvilke innstillinger kan man gjøre på nettbrett og mobil?

Også personalet i barnehagen skal være digitale rollemodeller. Det er nyttig å kjenne til veilederen, og sette seg inn i innholdet, og ha den som bakgrunn når barnehagens arbeid med digitale medier diskuteres med foreldre.

Småbarn og skjermbruk – en god start! består av en kort og en lengre veileder. Du kan bestille noe av materiellet – mens den lange veilderen kun er digital.  For mer informasjon – ta kontakt med Barbro Hardersen eller Berit Andersen

Veilederen er forøvrig laget i et samarbeid mellom følgende organisasjoner:
Redd Barna
Barnevakten
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) 
Medietilsynet Trygg bruk
IKT-Norge
Sintef
Forbrukerombudet
Unicef
Slettmeg.no 

 

Barns liv og lek med medier

Boken Barns liv og lek med medier av Stine Liv Johansens er kommet i norsk utgave. Jeg anmeldte den danske utgaven her på bloggen i november i fjor, og publiserer anmeldelsen på nytt:

«Ødelegger mediene barndommen eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka «Børns liv og leg med medier» (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Forordet i boken er skrevet av Henriette Jæger, høgskolelektor ved Institutt for barnehagelærere, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Barnehagekonferansen i Bergen er i gang

På Radisson Blue Bryggen i Bergen har roen senket seg, konferansedeltakerne er på plass i plenumssalen og har nettopp myket opp kroppens muskler til «What a wonderful world» under ledelse av Omar Mekki. Nå er konferansen i gang.

 

Bruk av iPad er greit. Hjernedød bruk av iPad er ugreit

«Femåringen forlanger egen Ipad. Hun har tilgang til to hjemme, i tillegg til smarttelefoner og en gammel Mac. Det holder ikke. Hun er ikke fornøyd. Hun vil ha sin egen. Uten restriksjoner på bruk. Herre, gi meg styrke. Les Joacim Lunds «Alt mitt er ditt, elskling» i Aftenposten.no

Ny doktoravhandling: Digital dannelse i barnehagen

Den 11. april disputerte Mari Ann Letnes ved Dronning Mauds Minne Høgksole, med avhandlingen “Digital dannelse i barnehagen”. I bedømmelseskommisjone satt professor Ola Erstad, Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, universitetslektor Anna Klerfelt ved Högskolan i Jönköping og førsteamanuensis Nina Scott Frisch, Seksjon for kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

I en digital tidsalder er kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til bruk av digitale teknologi en sentral del av dannelsesprosessen. I og med den digitale teknologiens plass i forbindelse med barn og unges væren, er det viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen, som representerer startpunktet for det som omtales som livslang læring, kan inkludere bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) i sin pedagogiske virksomhet. Inkludering av IKT gir anledning til nye former for pedagogisk arbeid, særlig med tanke på barns estetiske prosesser, skrive Letnes.

I forskningsprosjektet var aktørene i barnehagen, og deres dialoger og aktiviteter rundt digitale verktøy når disse ble brukt i prosjekter hvor multimodale medieprodukter ble skapt, i fokus.  Hensikten med forskningen har vært å bringe fram kunnskap om hvordan man kan legget til rette for barnehagebarns digitale dannelse gjennom deres produksjon av multimodale medieprodukter ved hjelp av digital teknologi.  Ved å løfte frem kunstpedagogikken, og dens fokus på estetisk erfaring, åpnes det opp for en pedagogisk praksis hvor ulike lag av erfaring knyttes til teknologien som verktøy og ikke som mål i seg selv. Når barn og pedagoger skaper kulturuttrykk sammen oppstår et rom for refleksjon og meningsskaping knyttet til form, innhold, teknikk og teknologi.

Du kan lese mer på Mari Anns blogg http://mariannletnes.com, og avhandlingen vil etterhvert bli tilgjengelig i trykt form.

Medielek og digital danning

Barnehagelærere har behov for digital kompetanse og kunnskaper om barns digitale hverdag. Les intervjuet med  Henriette Jæger og Mari-Ann Letnes i  Utdanning.no  forbindelse med IKT-senterets konferanse på Litteraturhuset sist mandag.

Førskolebarn og film

Hva egner seg og hva egner seg ikke for de yngste barna?  Filmrommet er en nettbasert klikkefilmtjeneste (video-on-demand) som tilbyr skoler, bibliotek og offentlige institusjoner tilgang til over 1700 filmer. Ansvarlig distributør for Filmrommet er Norgesfilm AS. Tjenesten inneholder Norsk filminstitutts nasjonale digitale filmarkiv sammen med Norgesfilms filmkatalog.

Her finner du Barnas filmrom med informasjon om filmer som passer spesielt godt for 3-6-åringer.

Dessuten har Ingrid Dokka fra Norsk filminstitutt skrevet en artikkel om  Førskolebarn og film. Dokka har flere års erfaring med film og små barn.

Informasjonen er hentet fra Film og kinos Skolekinonytt nr 9.

Mer bekymret for tidsbruk enn innhold

I dag presenterte Medietilsynet to undersøkelser om barn og unges erfaringer med digitale medier. To tusen barn og unge i alderen 9-16 år har fortalt om sin bruk av mobil, PC, Internett, dataspill og tv  i rapporten Barn og medier. Samtidig har 1 500 foreldre til barn i alderen 1-12 år svart på spørsmål om hvordan de opplever barnas mediebruk, hva de bekymrer seg for og litt om egen praksis i rapporten Småbarn og medier.

Her er noen funn:

De aller fleste barn har tilgang til tv, pc/Mac, DVD/Blu-ray spiller, og/eller spillkonsoll (mellom 96-80 prosent). Dette støtter opp under IKT.senterets undersøkelse osm viste at også småbarna vokser opp i et digitalt univers hjemme.

Blant foreldrene til de yngste barna (5-8 år) er størst andel bekymret for at barnet skal dele personlige opplysninger på Internett, eller oppleve at noen publiserer uheldige/upassende bilder eller videoklipp av dem på Internett (16 prosent). Verd å merke seg for barnehager som ukritisk publiserer foto på nettet, tenker jeg.

47 prosent av barn i alderen 1-4 år spiller dataspill, mot 95 prosent av barn i alderen 5-8. Kun 4 prosent av barn i alderen 1-4 år spiller en eller flere ganger om dagen, sammenlignet med 20 prosent av barn i alderen 5-8 år.

Få barn i alderen 1-4 år spiller på Internett. Barn i alderen 5-8 år spiller som oftest alene på Internett,

28 prosent av foreldrene vet ikke hva slags aldersgrenser det er på spillene barna har spilt.og foreldre ser ut til å være mer opptatt av og bekymret for tidsbruk enn av innhold. ER det sånn i barnehagen også?

Du kan last ned rapportene her, og lese mer.

I siste liten

Ca 100 deltakere på Klikk der! i Bergen på fredag 10. februar. Selv om det er i siste liten, rekker du å melde deg på. Mer info på Utdanningskonferansens sider. Konferansen arrangeres også i Oslo 16. mars og i Ålesund 19. april

Barn på kino

 

Medietilsynet har laget egne web-sider tilrettelagt for foreldre og andre som tar med seg barn på kino. Her finner du nyttig informasjon om barn, film og aldersgrenser.