Digital kompetanse er en forutsetning for barnehagens arbeid

Stortingsmelding nr 19 (2015-2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen kan leses fra ulike ståsted. Jeg er interessert i om meldingen berører den teknologiske utviklingen i samfunnet generelt, og om teknolog vil ha en plass i fremtidens barnehage?

Innledningskapittelet er tydelig på at barnehagesektoren ”skal utvikles i takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre har. Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid.” Endringene som følge av den teknologiske utviklingen blir omtalt, og at det teknologiske og digitaliserte hverdagslivet i stor grad preger barns liv.

Regjeringen ønsker å realisere ambisjonene i barnehage­lov og rammeplan, og da er det helt nødvendig at ansatte har riktig kompetanse. Barnehagemonitoren fra IKT-senteret, som ble lansert i går, viser jo med all tydelighet at det er et stor behov for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Så når stortingsmeldingen sier at ”Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen”, så får vi tro at det blir satt flomlys på det digitale kompetansebehovet.

Meldingen peker på at det er ”et gap mellom kompetansebehovet og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager. Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen.” Dette gjelder kompetanse på mange områder, og selvfølgelig også på det teknologiske.

“For at barn skal utvikle et positivt forhold til det å lære, må læringssituasjonen oppleves som meningsfull og knyttes opp til barnets tidligere erfaringer og forutsetninger.” Og de fleste barn bringer med seg noen teknologiske erfaringen hjemmefra. “Kommunikasjon, samhandling og undersøkende og eksperimenterende læringsformer bidrar til å motivere, aktivisere og engasjere barna”, og ulike aktiviteter med bruk av digitale verktøy hører etter manges mening inn under dette.” Og det trengs ”Inspirerende og kompetente ansatte som responderer på barnets spørsmål og som engasjerer seg i barnets interesser, stimulerer barnet til videre utforskning og læring.”

Og her er vi tilbake til mitt hovedpoeng: det store behovet for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Flere undersøkelser har pekt på det gjennom årene. Kanskje vil det skje noe nå som meldingen sier at ”Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsen-utvalget løfter digital kompetanse både som en tverrfaglig kompetanse, og som en del av fagkompetansen i mange fag. Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid. Rammeplanen skal omtale barnehagens ansvar for å legge til rette for at barn kan utvikle digital dømmekraft.”

Meldingen peker også på at nye teknologiske muligheter er blant sentrale utviklingstrekk ”som ikke bare kan håndteres med kunnskap og kompetanse. Det kreves også et ver­digrunnlag som rettesnor for mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barneha­gens og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer.” Og flere steder blir nødvendigheten av å behandle personopplysninger forsvarlig og ivareta barnas personvern, tatt opp.

Dokumentasjon blir selvsagt omtalt i meldingen. Bruk av dokumenta­sjon ”er viktig som utgangspunkt for endringsar­beid. Endringsarbeid i barnehagen kan styrkes gjennom refleksjon og diskusjoner blant personalet.” I denne sammenheng er det kanskje nødvendig å se nærmere på hva som skjuler seg bak begrepet pedagogisk dokumentasjon som mer enn 90 prosent benytter seg av når barnehagen skal kartlegge barnas utvikling og trivsel (ref. Gulbrandsen, L. og Eliassen, E., 2013, som er referert i meldingen). Både digitalkamera, og kamera i smarttelefoner og nettbrett, blir brukt hyppig i dokumentasjon. Da må være av interesse å vite om det er det enkle og aktuell som utløser et bevisstløst behovet for å ta alle disse bildene, eller om bildene faktisk blir brukt til diskusjon og refleksjons blant personelte og dermed bidrar til å utvikle den norske barnehagen @konservativ

Barns liv og lek med medier

Boken Barns liv og lek med medier av Stine Liv Johansens er kommet i norsk utgave. Jeg anmeldte den danske utgaven her på bloggen i november i fjor, og publiserer anmeldelsen på nytt:

«Ødelegger mediene barndommen eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka «Børns liv og leg med medier» (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Forordet i boken er skrevet av Henriette Jæger, høgskolelektor ved Institutt for barnehagelærere, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dokumentasjonsapper

Det digitale kameraet i smarttelefon og iPad har gjort dokumentasjon enkelt og raskt, ferskt og aktuelt. Alle dokumenterer. På Dagsrevyen i dag ble det vist en reportasjen fra Espiras barnehage Torshovdalen, en av mange barnehager om har tatt i bruk appen Spireportalen for å informere foreldre om hva barnet gjør i barnehagen. Og foreldre synes sikker at det er en god ide.

Jeg tenker også at det er en god ide i den første tiden når foreldre skal venne seg til at barnet er i barnehagen. Og i reportasjen det ut til at bildene og appen først og fremst skal skape trygghet hos foreldre. (Jeg vet at Spireportalen også har funksjoner som gjør en del rutiner enklere for foreldre og personale.)

I forbindelse med lanseringen av appen Kidsagram, med samme formål som Spireportalen, var det et oppslag i VG i fjor høst. Der stiller seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit, seg kritisk til tjenesten og mener at barn skulle slippe å bli tatt bilder av hele tiden i barnehagen. Jørn-Tommy Schjelderup, viseadministrerende direktør i Private Barnehagers landsforbund (PBL), er opptatt av sikkerhet og at bildene som deles ikke må komme på avveie. Han sier videre at “Den primære oppgaven til barnehagen er tross alt ikke å ta bilder av ungene hele tiden. Vi må ikke komme dit at de ansatte må ta x-antall bilder av barna hver dag. Hvis det er 90 barn, og hver unge skal bli tatt ti bilder av hver dag, kan det bli et problem. Vi må ikke glemme hva barna egentlig trenger.” Noe Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, også er opptatt av i reportasjen i Dagsrevyen.

En av utviklerne av Kidsagram, Veronica Blomquist, viser i VG til rammeplanens krav til dokumentasjon av pedagogisk praksis. Rammeplanen sier imidlertid at ”Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.”

Ulike former for dokumentasjon skal synliggjøre barna som rike, kompetente og aktive individer. Det er en helt annen dimensjon over en slik måte å dokumentere på, enn den vi møter i reportasjen på Dagsrevyen. Det krever imidlertid at personalet har god innsikt i hva det å dokumentere betyr, at de er kritiske til egen praksis, kan reflektere over hva de gjør og hva det betyr for barna. Dokumentasjon skal, slik jeg forstår det, fungere som utgangspunkt for barnas utforskning og barnehagens utvikling.

Like før NKUL

Neste uke går NKUL, landets største konferanse om utdanning og læring, av stabelen. For andre gang er det satt opp et eget barnehageprogram med ett plenum, 9 sesjoner og 3 utstillerseminar. Deltakerne kan også følge det øvrige programmet de to andre dagene.

Det er mer enn 1000 påmeldte totalt. Til barnehageprogrammet er det påmeldt nærmere 70 personer, dobbelt så mange som i fjor, OG det er enda plass til noen til fler!

I plenum vil Tove Lafton, Høgskolen i Oslo og Akershus, snakke om Når pedagogikk og teknologi veves sammen – etiske og kroppslige utfordringer.

I parallellsesjon 1 snakker

• Filip Witzell og Anne Hjønnevåg Nakken, Matematikksenteret i Trondheim, om Antall, rom og form på nettbrett  
• Svein Sando, Dronning Mauds Minde Høgskole, om Digital etisk dannelse i barnehagen
• Ann-Hege Lorvik Waterhouse, Høgskolen i Oslo og Akershus, om Kunst i digitale kontekster.

Etter pause er det utstillerseminar med

• Gyldendal – «Trygge barn» – en app fra Salaby Barnehage
• Interactive Norway – SMARTere hverdag i barnehagen
• Grom AS: Troll i ord – Språkstimulering med konkretar og digitale verktøy. Norskutvikla appar med fortellestemmer på over 25 språk.

Så er det lunsj!

I parallellsesjon 2 er det mulighet for å øve og prøve når disse folkene tar for seg

• Skapende, kreativt med digital teknologi med Marianne Undheim, Kleppe friluftsbarnehage 
• App´legøyer og app´estreker? Profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen med Barbro Hardersen, Medietilsynet (og tidligere leder av IKT-senterets barnehageprosjekt)  
• Animasjonsverksted med Mari-Ann Letnes, Dronning Mauds Minne Høgskole, og Cathrine Fragell Darre, Norlandia Barnehagene.

Etter en ny pause er det klart for parallellsesjon 3. Der vil

•  Torbjørn D. Moe, Senter for IKT i Utdanningen, snakke om  En digital reise i barnehagen
• Trine Kofoed, Senter for IKT i utdanningen, snakker om Mellom tradisjon og fornyelse – IKT og barnehagepedagogikk i et danningsperspektiv 
• Kristian Sliper Midling, Granåsen Barnehager i Trondheim, snakker om Digitalt utendørs i barnehagen.

Vel møtt i Trondheim!

Plass til lek – med digitale medier

Plads til leg – med digitale medier. Om medier og leg i børnehaven er temaet for universitetslektor  Stine Liv Johansen ved  Aarhus Universitet i Danmark. Hun har gjennomført flere forskningsprosjekter om barns bruk av medier, og kommer til Barnehagekonferansen i Bergen 12. februar 2015 for dele sine erfaringer. Ut fra sitt medievitenskaplige perspektiv er hun interessert i den innflytelse mediene har på samfunnet, men ikke minst på barnas liv og hvilken rolle de spiller for barnas lek og læring.

Hun har nylig utgitt boken Børns liv og leg med medier på Dafolo Forlag.

Spennende om IKT i barnehagen

Barnehagekonferansen 2015 i Bergen har som tema Lekende, lærende og skapende prosesser med digitale verktøy i barnehagen. På programmet står fire plenmumsforeleseninger: Markus Bergenord fra Katrina Västra Förskola/Reggio Emilia Institutet i Stockholm, Nina Engesnes fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Cathrine Fragell Darre fra Norlandiabarnehagene og Stine Liv Johansen fra Aarhus Universitet. I tillegg kan du velge mellom fem parallellforelesninger og mellom 5 ulike arbeidsseminar. Dette er kanskje den mest spennede barnehageIKT-konferansen i 2015?

Program og påmelding er lagt ut. Prisen er lavest hvis du melder deg på før 10. januar 2015.

Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen

I siste nummer (nr 3/2014) av Nordic Journal of Digital Literacy skriver Jonna Leinonen og Sara Sintonen om Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen (Productive Participation – Children as Active Media Producers in Kindergarten). I artikkelen sin trekker de frem «betydningen av en tidlig start: media spiller allerede en betydelig rolle i barns liv og oppvekst, der de opptrer som aktive deltakere og produsenter. Dette medfører at mediakulturer også kan ha en naturlig plass innenfor barnehagepedagogikken, med utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteorier som vektlegger betydningen av lek og samhandling for å fremme sosial læring. Gjennom å dele ideer og meninger underveis i prosessen, blir barna også til sosiale aktører som lærer å ta del i samtaler og forhandlinger.»

Jonna Leinonen, er utdannet barnehagelærer, jobber ved Univeritetet i Tampere og er i sluttfasen av en doktorgrad. Sara Sintonen er dosent ved Univeritetet i Helsinki.

Øke kompetansen

I følge Dagsavisen 22. november vil kunnskapsministeren bruke 170 millioner i 2014 for å øke kompetansen for alle ansatte i barnehagene. Det er 50 millioner mer enn i fjor. La oss håpe at det blir plass til digital komepetansesatsing innenfor alle de prioriteret satsingsområdene også.  Ikkeminst når vi ser på signalene i første utkast til ny rammeplan for barnehagen. Økt digital kompetanse hos alle ansatte vil bidra  å videreutvikle og styrke barnehagen, både som pedagogisk institusjon og som lærende organisasjon.

Minner om workshop om digital kompetanse i barnehagelærerutdanningen

Hva: Workshop om profesjonsfaglig digital kompetanse i ny barnehagelærerutdanning.

Hvor: Senter for IKT i utdanningen, Fritjof Nansens plass 7, 6. etasje, Oslo.

Når: 26. september fra 10:00 til 16:00.

Pris: Deltakelse i workshopen er kostnadsfri, men deltakerne bekoster i utgangspunktet selv reise og opphold.

Les mer her.

Påmelding (og spørsmål) sendes til BLUnett@iktsenteret.no før 31 august.

Publisert på barnehagebloggen første gang 27. juni 2013.

Workshop om profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagelærerutdanning

En av utfordringene profesjonsutdannerne står over for når den nye rammplanen for barnehagelærerutdanningen skal tas i bruk, er å gi plass til de digitale verktøyene. Nå ønsker IKT-senteret å kartlegge kunnskap, behov og utfordringer ved høgskolene når de skal gi studenter erfaring med digitale verktøy i profesjonssammenheng.

IKT-senteret ønsker også å lokalisere de første deltakere i et nettverk der hensikten er å konkretisere profesjonsfaglig digital kompetanse, utvikle studietilbud og å tilrettelegge for erfaringsutveksling og kompetansebygging i fagmiljøene.

Som en del av kartleggingsarbeidet i forprosjektet, og som en start på nettverksbyggingen, arrangerer IKT-senteret en workshop 26. september fra 10:00 til 16:00. Deltakelse i workshopen er kostnadsfri, men deltakerne bekoster i utgangspunktet selv reise og opphold. Og påmeldingsfristen er 31. august.