Digital kompetanse er en forutsetning for barnehagens arbeid

Stortingsmelding nr 19 (2015-2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen kan leses fra ulike ståsted. Jeg er interessert i om meldingen berører den teknologiske utviklingen i samfunnet generelt, og om teknolog vil ha en plass i fremtidens barnehage?

Innledningskapittelet er tydelig på at barnehagesektoren ”skal utvikles i takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre har. Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid.” Endringene som følge av den teknologiske utviklingen blir omtalt, og at det teknologiske og digitaliserte hverdagslivet i stor grad preger barns liv.

Regjeringen ønsker å realisere ambisjonene i barnehage­lov og rammeplan, og da er det helt nødvendig at ansatte har riktig kompetanse. Barnehagemonitoren fra IKT-senteret, som ble lansert i går, viser jo med all tydelighet at det er et stor behov for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Så når stortingsmeldingen sier at ”Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen”, så får vi tro at det blir satt flomlys på det digitale kompetansebehovet.

Meldingen peker på at det er ”et gap mellom kompetansebehovet og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager. Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen.” Dette gjelder kompetanse på mange områder, og selvfølgelig også på det teknologiske.

“For at barn skal utvikle et positivt forhold til det å lære, må læringssituasjonen oppleves som meningsfull og knyttes opp til barnets tidligere erfaringer og forutsetninger.” Og de fleste barn bringer med seg noen teknologiske erfaringen hjemmefra. “Kommunikasjon, samhandling og undersøkende og eksperimenterende læringsformer bidrar til å motivere, aktivisere og engasjere barna”, og ulike aktiviteter med bruk av digitale verktøy hører etter manges mening inn under dette.” Og det trengs ”Inspirerende og kompetente ansatte som responderer på barnets spørsmål og som engasjerer seg i barnets interesser, stimulerer barnet til videre utforskning og læring.”

Og her er vi tilbake til mitt hovedpoeng: det store behovet for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Flere undersøkelser har pekt på det gjennom årene. Kanskje vil det skje noe nå som meldingen sier at ”Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsen-utvalget løfter digital kompetanse både som en tverrfaglig kompetanse, og som en del av fagkompetansen i mange fag. Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid. Rammeplanen skal omtale barnehagens ansvar for å legge til rette for at barn kan utvikle digital dømmekraft.”

Meldingen peker også på at nye teknologiske muligheter er blant sentrale utviklingstrekk ”som ikke bare kan håndteres med kunnskap og kompetanse. Det kreves også et ver­digrunnlag som rettesnor for mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barneha­gens og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer.” Og flere steder blir nødvendigheten av å behandle personopplysninger forsvarlig og ivareta barnas personvern, tatt opp.

Dokumentasjon blir selvsagt omtalt i meldingen. Bruk av dokumenta­sjon ”er viktig som utgangspunkt for endringsar­beid. Endringsarbeid i barnehagen kan styrkes gjennom refleksjon og diskusjoner blant personalet.” I denne sammenheng er det kanskje nødvendig å se nærmere på hva som skjuler seg bak begrepet pedagogisk dokumentasjon som mer enn 90 prosent benytter seg av når barnehagen skal kartlegge barnas utvikling og trivsel (ref. Gulbrandsen, L. og Eliassen, E., 2013, som er referert i meldingen). Både digitalkamera, og kamera i smarttelefoner og nettbrett, blir brukt hyppig i dokumentasjon. Da må være av interesse å vite om det er det enkle og aktuell som utløser et bevisstløst behovet for å ta alle disse bildene, eller om bildene faktisk blir brukt til diskusjon og refleksjons blant personelte og dermed bidrar til å utvikle den norske barnehagen @konservativ

Forslag til endringer i barnehageloven

Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag til endringer i barnehageloven. Forslagene omfatter blant annet presisering av barnehagens adgang til å arbeide med dokumentasjon og vurdering, og klarere grenser for behandlingen av personopplysninger. Høringsfristen er satt til 19. januar 2015, og du finner høringsbrevet og opplysninger om høringsinstanser her.

Barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering handler om å få kunnskap om hvordan det pedagogiske tilbudet bidrar til å gi det enkelte barn og barnegruppen støtte i deres utvikling og læring. Høringsnotatet konkretiserer ikke barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering. Det anbefales at en nærmere konkretisering og utdyping av omfang, metode og verktøy bør gjøres i den kommende revideringen av rammeplanens del 3.

Ut fra hensynet til både barnas og foreldrenes personvern er det avgjørende at barnehagene vet hvordan de skal behandle opplysninger som kan knyttes til enkeltbarn, står det i høringsnotatet. Og utilstrekkelige eller manglende rutiner for behandling av dokumentasjon er en risiko for personvernet. Det pekes på at barnehagene gjennomgår en digitalisering og at nettbaserte digitale løsninger både i kontakten med hjemmet og for pedagogiske formål er tatt i bruk. Når flere opplysninger om barna lagres digitalt er også spredningspotensialet blir større. Derfor er det viktig at barnehageeier er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder informasjonssikkerhet, og god forståelse og kunnskap om behandling og sikring av personopplysninger vil redusere risikoen for krenkelser av personvernet til både ansatte, barn og foreldre. Departementet vil derfor omtale hovedprinsippene for behandling av personopplysninger i kommende reviderte barnehagelov.

En kan merke seg at barnehageeier er behandlingsansvarlig selv om eier setter bort det daglige ansvaret til andre. Eier må derfor sørge for å ha rutiner som sikrer at personopplysningslovens krav blir fulgt og at at den med det daglige ansvaret får tilstrekklig opplæring og kompetanse. I høringsnotatet kan du lese mer.

Barnehagens ansatte KAN arbeide med digitale verktøy

Kunnskapsdepartementet  har lansert sin nye kompetanse- og  rekrutteringsplan. Denne  gangen heter den Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Kompetansestrategiene skal alle ansatte i barnehagen mulighet til å øke sin kompetanse og den angir ulike aktørers roller og ansvar.

Fire tematiske satsingsområder skal gi en overordnet føring og en retning for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling, samtidig som det skal være rom for lokale behov og tilpassninger. Satsningsområdene er :

• pedagogisk ledelse – barnehagen som lærende organisasjon
• danning og kulturelt mangfold
• et godt språkmiljø for alle barn
• barn med særskilte behov.

Det understrekes at barnehagen skal være en lærende organisasjon der det foregår refleksjons- og læringsprosesser. ”Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen”, heter det i planen.

Ett av områdene som barnehagens ansatte kan arbeid med er BRUK AV DIGITALE VERKTØY! Dette er vel første gang begrepet digitale verktøy er nevnt i en kompetanseplan, så det må vi se på som et fremskritt. Småbarn vokser jo opp i et helt annet medielandskap nå enn bare for noen få år siden. De forholder seg til medier på annen måte enn tidligere generasjoner gjorde, og gjør.  Økt bruk setter nye krav til barnehageansatte og øker behovet for å forstå mer om hvilke fordeler og ulemper teknologien byr på. Derfor må barnehagen prøve ut og evaluere, ikke vente til den utopiske dagen da vi har svar på utdaterte spørsmål.

Det er Senter for IKT i utdanningen som har rollen som initiativtaker, koordinator og informasjonsformidler når det gjelder integrering og bruk av IKT i lek, danning og læring i barnehagen, og i barnehagelærerutdanningen.

IKT som tema skal vurderes, – igjen.

Fredag 22. mars la Kristin Halvorsen frem stortingsmeldingen om “Framtidens barnehage” som skal vise vei for videre utvikling av barnehagene. Meldingen har ikke akkurat fått stor applaus. Se for eksempel Utdanningsforbundet, Barnehagske betraktninger og Aftenposten.

Heller ikke vi som er opptatt av medier, småbarn og digital kompetanse jubler. Betydningen av digital kompetanse har økt de siste årene, og det er et stort behov for kompetanse i IKT-arbeid i barnehagen, leser jeg på s 75. Det blir vist til IKT-senterets oppgaver (s 75 og 76) som blant annet består i å bidra til at barnehagene kan bruke digitale verktøy på en kreativ og sikker måte i arbeidet med omsorg og lek, læring og danning. Og senteret skal initierer og videreformidler forskning og kunnskap om IKT i lek, utforskning, danning og læring for barnehagene, og informere   om personvern og sikker bruk av digitale verktøy. Dessuten skal konferanser og tilpassede nettressurser bidra til å øke interesse og kunnskap om IKT i barnehagen.

Det skal nedsettes en egen rammeplangruppe som skal komme med forslag til revidert rammeplan, og IKT vil være et tema som vil bli vurdert.

Men hva er det egentlig som skal VURDERES?  Allerede i Rammeplan for barnehagen (1995) ble data omtalt som et fenomen som barnehagen måtte ta på alvor. I forarbeidene til nåværende rammeplan ble IKT omtalt. Rapporten Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små! (Søbstad ofl. 2005) pekte på at bruk av IKT kunne bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen., og at digitale kamera og videokamera var nyttige og interessante for å dokumentere barns lek og læring. I Forslag til revidert rammeplan for barnehagen (Moser ofl. 2005) ble omtalte IKT som en selvfølgelig del av aktiviteter og tema i en framtidsrettet barnehage, og fikk sitt eget underkapittel i forslaget.

Dagens Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver  omtaler IKT, men er etter min mening preget av en snever forståelse av hvordan IKT kan være til nytte i det pedagogiske arbeidet. Den kunnskap og erfaring vi hadde på den tiden kom til uttrykk gjennom temaheftet om IKT i  barnehagen. Mye er skjedd siden da og den digitale utviklngen i samfunnet farer videre.

I et innlegg her på bloggen 5. februar lurte jeg på om jeg bekymrere meg unødvendig for om KD hadde oppfatter behovet for digital kompetanse i barnehagesektoren. Nei, det gjorde jeg altså ikke. Det er stort behov for digitale kompetanse i barnehagen. Likevel inneholder heller ikke denne meldingen tydelige signaler om  om at den digitale kompetansen i barnehagen må styrkes slik at barna kan få et utbytterikt møte med den digitale verden.

Trygg bruk i barnehagen?

Noen ganger lurer jeg på om aktører som er opptatt av barn og digitale medier tror at barndom først starter nå den mindreårige er fylt 7 år?

På gårsdagens markering av Safer Internet Day på Litteraturhuset i Oslo var digitale dømmekraft og skole i fokus. Det er viktig. I løpet av seminaret ble det mange ganger hevdet at det finnes materiell som det bare er å ta i bruk. Et eksempel er Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt som arbeider for trygg bruk av digitale medier for barn, – de over 7 år, altså. Prosjektet kommer imidlertid ikke de yngste barna, deres foreldre eller barnehagene til gode.

Heldigvis har vi IKT-senterets barnehagesatsing, som burde vært mye større. Og Datatilsynet som nå trykker et nytt opplag av I beste mening. Men barnehagesektoren, og førskolelærerutdanningen, trenger flere aktører som bryr seg og som vil bidra i den digitale kompetansehevingen på ulike måter.

I følge Medietilsynets rapport om Småbarn og medier er det 28 prosent av foreldrene som ikke vet hva slags aldersgrenser det er på spillene barna har spilt. Og foreldrene ser ut til å være mer opptatt av og bekymret for tidsbruk enn av innhold. Og sånn er det nok i noen barnehager også.

Rapporten viser videre at foreldrene til de yngste barna (5-8 år) er bekymret for at barnet skal dele personlige opplysninger på Internett, eller oppleve at noen publiserer uheldige/upassende bilder eller videoklipp av dem på Internett (16 prosent). Dessverre finnes det også barnehager som som ukritisk publiserer foto av barna på nettet.

KD ble spurt om hvordan KD selv, og gjennom Utdanningsdirektoratet, ville bidra til kompetanseutvikling og spredning av de gode eksemplene. Statssekretær Elisabeth Dahle i KD svarte at kompetanse vil bli sentralt i den nye stortingsmeldingen. Særlig med tanke på kompetanseheving pga den lave pedagogtettheten.

Det er mulig at jeg bekymrere meg unødvendig, men jeg er ikke sikker på at KD denne gangen heller oppfatter behovet for å digital kompetanse i barnehagesektoren. Både barnehageeier  og kommnale myndigheter har et ansvar. Men aller viktigst er det at det kommer tydelige signaler om at den digitale kompetansen i barnehagen må styrkes, og slik at ingen er i tvil om det. Og at den meldingen kommer rett fra KD, – gjerne fulgt av ekstra penger!

Min mening om fremtidens barnehage

Framtidens barnehage er full av engasjerte og interessert voksne som tjener godt fordi Norge satser på de kommende generasjoner. Alt personale er faglig oppdatert, og de som ikke har barnehagefaglig kompetanse, forplikter seg til å delta i veiledning knyttet til praktisk arbeid både i prøvetiden og senere.

Før rådet en naivistisk tro på at den digitale kompetansen kom flytende til personalet på ei fjøl, sånn helt av seg selv. I framtiden er Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og KS heldigvis enige om at den selvklare retten voksne har til å bruke ulike digitale medier, også skal komme barna i barnehagen til gode. Hver på sitt vis har de bidratt til at en del av den faglige oppdateringen har dreid seg om å heve personalets digital kompetanse. IKT-senteret har prioritert og stimulert slik at den digitale verden, i framtiden, er blitt en naturlig del av barnehagens liv og ulike digitale verktøy er blant de kreative hjelpemidlene som stimulerer barns læring og utvikling.

Kommunikasjon og samarbeid mellom hjem og barnehage vurderes høy. Derfor er det slutt på overlessede oppslagstavler som ingen husker å lese. I stedet er en skjerm plassert sentralt et eller flere steder i barnehagen. Der informerer barnehagen om middagsmenyen, hvor de skal på tur i morgen og at neste foreldremøte nærmer seg. Og foreldre som ikke rakk å informere hjemmefra eller i lunsjpausen på jobben, om ferie og hvem som skal hente i dag, kan gjøre det på touchskjermen. Selv om ikke alle barnehager er utstyrt med ”siste nytt” fra den digitale verden, har alle tilfredsstillende utstyr og god infrastruktur.

Også på dette området blir norske barnehager blir sett på som foregangsbarnehager, i framtiden. Til stor overraskelse for dem som fulgte med på hvor dårlig det sto til med digital satsning bare få år tidligere (les 2012).  Hva er din mening om fremtidens barnehage?

Si din mening om

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om framtidens barnehage vinteren 2013. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken – både for barnehagens innhold, de ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer.  Kunnskapsdepartementet har laget en blogg der vi kan komme med innspill til stortingsmelding, og si vår mening ved å kommentere følgende tre spørsmål:

1) Hva er en god barnehage?
2) Hvilke utfordringer har dagens barnehager?
3) Hvordan ser framtidens barnehage ut?

Selv har jeg nettoppp lagt inn dette innlegget om framtidens barnehage.

Med lys og hodelykter

Arbeidet med den nye barnehagelærerutdanningen går sin gang. Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning har vært ute til høring, og høringsfristen gikk ut sist fredag.

Forskriften, som er overordnet ny rammeplan, omtaler overhode ikke digital kompetanse. Selv om det er mulig, for digitalt kyndige folk, å lese digital kompetanse inn i flere av kompetanseområdene, betyr det ikke at utdanningene vil la digitale kompetanse og bruk av digitale medier inngå som en tydelig del av utdanningen.

I følge gjeldende rammeplan skal arbeidsformene i dag legges opp slik at studentene bruker IKT i barnegrupper og i administrasjon av barnehager. IKT som hjelpemiddel for organisering, kommunikasjon, lek og læring skal være en del av den enkelte høgskoles lokale fagplan. Ikke som et eget område, men på tvers av fag/fagområder/temaer som behandles i studiet. Det har ikke ført til så veldig mye digitale kompetansesatsning i utdanningen hittil.

Jeg møter nye førskolelærere som hevder at dette er et tema som ikke er berørt i utdanningen, og ut fra egen erfaring vet jeg at mange førskolelærerstudenter ikke forstår at digital kompetanse er nødvendig i dagens og fremtidens barnehage, og heller ikke møter opp på seminarer og kurs de tilbys.

Det viktig at digital kompetanse omtales i den overordnede forskriften. De Nasjonale retningslinjene som utfyller forskriften inneholder rett nok noe om  digitale kompetanse. Retningslinjene er imidlertid ikke forpliktende, de er veiledende for høgskolene.

IKT-senteret har fulgt prosessen tett og vært tydelige på at digital kompetanse bør ivaretas i alle kunnskapsområder, og ikke skilles ut som et eget fag. Senteret har avgitt sin høringsuttalelse. Den kan du laste ned her.

Så mens vi andre har lett med lys og lykter etter den digitale kompetansen i forskriften, anbefaler jeg nå KD å kjøpe inn noen skikkelig sterke hodelykter og ta en tur ut i barnas teknologiske verden. Kanskje det går et lys opp for KD sånn at digital kompetanse blir forpliktende helt ned til hver enkelt  undervisningspersonalet og hver enkelt førskolelærerstudent. Digital kompetanse skal ikke være noe som kan velges bort!

For ordens skyld: allerede i 1998 ble det rettet en henvendelse til daværende  Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartement om den plass IKT burde få i ny rammeplan for førskolelærerutdannning 8 som kom i 2003). Brevet ble ført i pennen av Olga Langset ved Høgskolen i Nesna, med støtte fra de elleve høgskolerepresentantene fra Norge som deltok på Nordisk Ministerråds konferanse om IT i førskolelærerutdanningen samme høst.

Kartlegging av barns språk i barnehagen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har mottatt rapporten om kartlegging av språk i barnehagen. Rapporten skal danne grunnlag for en veileder til barnehagene om språkkartlegging og oppfølging i barnehagenes språkarbeid.

Nytt fra KD

Regjeringen har bestemt at det skal legges fram en ny melding til Stortinget om framtidens barnehage i 2012. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken både om  kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Les mer på KDs sider.

Regjeringen bevilger 20 millioner kroner til et stort forskningsprosjekt om kvalitet i barnehager.  – Vår ambisjon er å være i front på dette feltet. Vi trenger tverrfaglig forskning som kan gi mer innsikt i praksis og relasjoner i barnehager. Vi trenger mer kunnskap om de minste barna i barnehager. Vi trenger kunnskap om hvilken utdanningsideologi og organisering som gir best muligheter for barns utvikling. , sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Les mer på Forskningsrådets sider.

Få barn har svært lange dager i barnehagen. Barnetilsynsundersøkelsen viser at barna i gjennomsnitt oppholder seg 35 timer i uka i barnehagen. Under 20 prosent er der i 41 timer eller mer. Les mer på KDs sider.