Barns liv og lek med medier

Boken Barns liv og lek med medier av Stine Liv Johansens er kommet i norsk utgave. Jeg anmeldte den danske utgaven her på bloggen i november i fjor, og publiserer anmeldelsen på nytt:

«Ødelegger mediene barndommen eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka «Børns liv og leg med medier» (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Forordet i boken er skrevet av Henriette Jæger, høgskolelektor ved Institutt for barnehagelærere, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vetduva – forskning og ny kunnskap om barnehage

Vetuva er et magasin for alle som jobber i barnehagen. Magasinet utgis av Utdanningsdirektoratet og baserer seg på resultatene fra skandinavisk forskning om barnehager.

Nå er et nytt nummer kommet og du finner den digitale utgaven for nettbrett og mobil her.

Gå på oppdagelser i det digitale universet

Mange medier har hatt oppslag om barnehagebarn som foretrekker den lysende skjermen fra en iPad fremfor lek med jevnaldrende. Se for eksempel oppslaget i Politiken.dk.  Mediene viser til en dansk undersøkelse som er gjort av Børnerådet. Barnerådet tilsvarer det norske Barneombudet. Omtalen om undersøkelsen på Børnerådets sider er bare på 9 sider, men det vil komme en mer omfattende rapport på et senere tidspunkt.

Det ble benyttet både kvantitative og kvalitative metoder. Den kvantitative delen omfatter 844 barn i alderen fire til seks år i 100 danske barnehager, og 59 barn er gjennom ulike metoder intervjuet i den kvalitative delen av undersøkelsen. Det er nødvendig å være oppmerksom på at undersøkelsen først og fremst ser ut til å ta for seg barns bruk på fritiden, ikke i barnehagen. Begrepet iPad ble brukt fordi iPad ble forstått av flere barn enn begrepet nettbrett.

La meg starte med mulige svakheter som blir omtalt. Barnas svar kan tyde på at de oppfatter ’sammen med andre’ som om det er flere fingre på skjermen. Og mange voksne vil vel også foretrekke å sitte alene i stedet for å ha andres styrende fingre på skjermen. Når barna blir spurt om det er gøy å spille sammen med andre barn, svarer 61 prosent ja og særlig hvis det er flere skjermer å spille på.

Selv om et flertall av barna ville velge iPaden framfor lek med andre barn, ville hele 63 prosent av barna foretrekke en ”sjov” lekeplass framfor iPaden hvis de kunne velge. Dette er kanskje vel så interessant som at barna lar seg fasinere av iPaden. Det gjør jo vi voksne også.

Det er klare kjønnsforskjeller i svarene. I langt større grad enn jentene velger guttene spill på iPaden fremfor lek med andre.

Så hva er egentlig det største problemet? Sannsynligvis de voksne begrensede forståelse av nye medier og deres muligheter. Foreldrene ser ikke på iPaden som et leketøy, men setter klare begrensninger for barnas bruk: det er bedre med ”gammeldags” lek enn moderne medielek,  iPaden er en skrøpelig ting som lett går i stykker og barna får «firkantede øyne» hvis de holder for lenge på.

Barna har selv har mange tanker om hvordan man kan leke med iPaden, og bruke den til helt andre ting enn å spille spill. Barna ser ut til å ha en ”velutviklet” kompetanse og flere av barna vet hvordan man henter spill og andre apper. Barna ville velge bort iPaden hvis de fikk et godt alternativ. Det bør jo interessere oss. En allsidig hverdag innebærer fremdeles mange og varierte aktiviteter.

Formannen i Børnerådet oppfordrer foreldre og pedagoger til å gå på oppdagelser i det digitale universet sammen med barna. På den måten kan de finne ut av tingene samme slik vi gjør når vi bygger med Lego eller legger puslespill sammen. Nødvendig å minne om tydeligvis, men ikke akkurat noe nytt. Det krever imidlertid at de ansatte i barnehage har kompetanse som gjør dem i stand til å støtte nysgjerrige og vitebegjærlige digitale barn også. Vi trenger at barnehagen er nytenkende og innovativ, og  tar høyde for  medienes plass i barndommen.

Konferanser som tar opp bruk av digitale verktøy i barnehagen er viktige møteplasser. Der presenteres erfaringer med hvordan teknologi kan bidra til å skape nye og interessante muligheter og utfordringer i det pedagogiske arbeidet. Der presenteres strategier og forsknings- og utviklingsarbeid. Barnehageutvikling handler også om å forstå hvordan mediene griper inn i livene til de yngste barna og den rollen mdiene spiller for barnas lek og læring.

I fjor høst omtalte jeg boken Børns liv og leg med medier av Stine Liv Johansen her på bloggen. Johansen er opptatt av mediene og de yngste barna.  Hun peker på at medier som iPaden er en viktig del av barnas vennskapskultur, og at vi ikke kan forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna. Johansen mener at vi må bli bedre i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre og hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som hun mener er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene. Johansen bok bør leses og diskuteres i barnehagene. Den kommer forvrig på norsk på Cappelen Damm til sommeren.

 

 

Har mediene ødelagt barndommen?

Eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka Børns liv og leg med medier (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Stine Liv kommer forresten på Barnehagekonferansen i Bergen i 2015. Der skal hun snakke om Plads til leg – med digitale medier. Om medier og leg i børnehaven.

Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen

I siste nummer (nr 3/2014) av Nordic Journal of Digital Literacy skriver Jonna Leinonen og Sara Sintonen om Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen (Productive Participation – Children as Active Media Producers in Kindergarten). I artikkelen sin trekker de frem «betydningen av en tidlig start: media spiller allerede en betydelig rolle i barns liv og oppvekst, der de opptrer som aktive deltakere og produsenter. Dette medfører at mediakulturer også kan ha en naturlig plass innenfor barnehagepedagogikken, med utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteorier som vektlegger betydningen av lek og samhandling for å fremme sosial læring. Gjennom å dele ideer og meninger underveis i prosessen, blir barna også til sosiale aktører som lærer å ta del i samtaler og forhandlinger.»

Jonna Leinonen, er utdannet barnehagelærer, jobber ved Univeritetet i Tampere og er i sluttfasen av en doktorgrad. Sara Sintonen er dosent ved Univeritetet i Helsinki.

BarnehageMonitor 2013

Den 10. desember ble BarnehageMonitor 2013 lansert. Barnehagemonitor 2013 er IKT-senterets første kartlegging av den digitale tilstanden i barnehagen. Planen er å gjennomføre tilsvarende undersøkelser hvert annet år.  Monitoren er viktig for de er et innspill til KDs utvikling av policy.

Over tusen barnehageansatte i 500 barnehager har besvart undersøkelsen, og hele 9 av 10 mener IKT har en positiv effekt. Hovedfokuset er den praktiske bruken av IKT, men også utstyrsomfang og kompetanseopplæring er undersøkt. Siden det er få menn som har deltatt i undersøkelsen, kan den ikke si noe om bruk av IKT og kjønn.

Undersøkelsen forteller at:
–       barnas nysgjerrighet og interesse er den viktigste drivkraften for å ta i bruk IKT (Personalet skal jo ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger i det pedagogiske arbeidet).
–       de ansatte vil lære mer om pedagogisk bruk (Det samstemmer godt med tidligere undersøkelser om bruk av IKT i barnehagen, og av Gotvasslis undersøkelse kompetansebehov i barnehagen fra 2012)
–       IKT brukes mye til informasjonsinnhenting og til underholdning (Det er nødvendig å se nærmere på hvordan vi kan styrke den digitale kompetansene i barnehagen slik at bruk av IKT får et tydeligere pedagogisk fokus)
–       Rammeplanen er viktig for å legitimere bruken (Spennende å se hvordan den nye rammeplanen kommer til å se ut. Her er første utkast).

Nettbrettet er på full fart inn i barnehagen. Positivt, men det krever kompetanse for at nettbrettet skal brukes til mer enn underholdning.

Program for Monitorlansering

Lær mer om den digitale tilstanden i barnehagene 10. desember kl 0830-1115 på Litteraturhuset i Oslo . Her er program og påmelding for lanseringen av BarnehageMonitor 2013. Og det er helt gratis!

Digitalt innhold utfordrer tradisjonell forståelse av hva barnehage skal være

Nesten et år etter at jeg ble pensjonist skal jeg i dag takkes av ved min tidligere arbeidsplass Høgskolen i Oslo og Akershus. Siden jeg ikke har lagt inn årene helt enda, passer det godt at Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) holder et festseminar med tittelen «Digitalt liv i barnehageprofesjoner – hva nå? Hva skjer når digitalt innhold utfordrer tradisjonelle forståelser av hva barn og barnehage skal være.»

De som holder innlegg er blant de som har gått i front for informere om og studerer det digitale livet i barnehagene våre.  De har, på ulike måter, bidratt på flere Klikk der!-konferanser også, som planleggere og konferanseverter, og alle har forelest.

Førsteamanuensis Margrethe Jernes fra Universitetet i Stavanger disputerte i mars med avhandlingen Interaksjoner i digitale kontekster i barnehagen. Det er også tittelen på innlegget hennes i dag. Hun har studert samhandlingen mellom barn, og mellom barn og voksne, i lek og aktivitet i digitale omgivelser i barnehagen.  Margrethe og jeg jobbet barnehageIKT-prosjekt sammen (og sammen med Kari Wigstøl fra Universitetet i Agder) i barnehageIKT-ens spede begynnelse på 2000-tallet, og før rammeplanen av 2006 kom. Se for eksempel side 26 i denne rapporten.

Doktorgradsstipendiat Mari-Ann Letnes ved Dronning Mauds Minne Høgskolen i Trondheim tar for seg Digital danning i barnehagen. Barns meningsskaping gjennom produksjon av multimediale tekster. Jeg har hørte Mari-Ann på Klikk-der!-konferanser, og nå sist på NKUL-konferansen i Trondheim. Spennende å høre hvordan doktorgradsarbeidet utvikler seg.

Førstelektor Ida Margrethe Knudsen fra Høgskolen i Bergen vil  snakke om Til slutt var det de minstes tur! – IKT som ”rotbløyte” i norsk forskning og utdanning med røtter til barnehagene til slutt. Morsomt å treffe Ida i IKT-sammenheng for noen år siden, 35 år etter at vi tok ettårig dramautdanning og spilte oppsøkende-ute-barneteater i Bergen sammen som studentoppgave.

Og så kommer to av mine ”gamle” samarbeidspartnere fra bydel Alna, Anne-Lise Drægni og Unn Torill Fossum fra Linjen barnehage. De skal forteller om IKT i hverdagslivet, og det vet de mye om. Det var i Alna bydel jeg startet introduksjonen av IBMs KidSmart Early Learning i 2003, hos Peer Lohne i Haugen barnehage. Senere ble Linjen barnehage en viktig samarbeidspartner. Det  var aldri nei, verken i Anne-Lises og Unn Torills munn, når det gjaldt å stille opp i ulike sammenhenger og dele av sine erfaringer.

Og til slutt, kollega og doktorgradsstipendiat Tove Lafton ved HIOA skal snakke om “Digitale praksiser i barnehagelærerutdanningen – utfordringer og muligheter.” Her står fremtiden i sentrum.

Jeg gleder meg til en interessant dag!

Meld deg på NKUL 2013

NKUL er Norges største IKT-konferanse og hadde over 1000 deltakere i fjor. I år satser NKUL på egne sesjoner spesielt beregnet på barnehager. Disse sesjonene er merket   i NKUL-programmet. I tillegg til de egne barnehagesesjonene og -utstillerseminarene, vil det være mye å hente i plenum, på utstillerseminar beregnet på småskole og ved å besøke de mange utstillingen. Så er dere flere fra samme arbeidsplass er det vel verdt å studere programmet nøye. Her er info om sesjoner og utstillerseminar der barnehagen står i sentrum. Påmeldingen har startet.

MANDAG 6. mai

Kl 12:15 Parallellsesjon: S1H – Den digitale tilstanden i barnehagen
. Hvilke forutsetninger har barnehagen for å bruke IKT i det pedagogiske arbeidet? Har de utstyr som fungerer og kompetanse og mulighet til å bruke det sammen med barna? Senter for IKT i utdanningen deler funn fra sin siste undersøkelse.  Ved barnehageprosjektet, Senter for IKT i utdanningen.

Kl. 13:35 – Utstillerseminar:
 U1H – Gyldendal: Trampoline.no – et språkstimulerende nettsted for barnehagebarn

Kl 16:00 – Parallellsesjon:
 S2H – Animasjon og kreativ læring med iPad
. iPad kan være et fantastisk verktøy for å lære og skape læringsglede. En metode er animasjon. Med ett tastetrykk er en klar for å begynne. Via iPaden kan en gjøre nesten alle forberedelser, noe som gir en oversiktelig og god prosess for småbarna. Ved Bente Aasheim, lærer, Løren skole.

TIRSDAG 7. mai 

Kl 10:30 – Parallellsesjon: S3H – Digital danning i barnehagen – barns meningsskaping gjennom produksjon av multimodale tekster
. Digital danning fordrer en helhetlig tilnærming til barns læring og identitetsdanning. Den digitale teknologien er en del av våre liv, og måten vi forholder oss til omverdenen på. Digital danning forsåes derfor som en bred kulturell kompetanse hvor de estetiske læreprosesser har en viktig plass. Ved Mari-Ann Letnes, doktorgradsstipendiat ved Dronning Mauds Minnehøgskole for førskolelærerutdanning.

Kl 11:30 – Utstillerseminar: U2H – NRK Skole: Hvordan bruke film i barnehagen for å gjøre barna til bedre lesere senere i livet.

Kl 13:15 – Parallellsesjon: S4H – Barn kommuniserer på nye måter gjennom bilder. Hva kan bildene fra barnehagehverdagen brukes til, og hvem «eier» egentlig bildene? Gjennom samtaler med barna kan nye produkt skapes, og barna får anledning til å formidle barnehagehverdagen sin på ulike måter. Medvirkning, demokrati og etikk er viktige stikkord. Ved Marianne Undheim, assisterende styrer i Klepp familie- og friluftsbarnehage.

Kl 15:30 – Utstillerseminar:  U3H – Interactive Norway: Smart Board i barnehagen – lek og læring!

ONSDAG 8. mai

Kl 10:00 – Utstillerseminar:  U4H – Cappelen Damm: Språkglede i barnehagen – NYE muligheter!

Kl 11:00 – Parallellsesjon:   S5H – Verktøy til uttrykk. Trondheimsnettverket for barnehager «Barn og IKT» presenterer to prosjekter: Ved å gjemme og gjenfinne geocacher/turbokser er barn i fysisk aktivitet, og opplever natur og teknologi, og gjennom barns samarbeid og medvirkning skaper vi animasjonsfilm. Ved Torill Hafsmo, prosjektleder for «Barn og IKT», og representanter for barnehagene i prosjektet.

Smarte brukere av nett og teknologi

Barn som er sårbare offline er også sårbare online, leste jeg i Aftenposten 14. januar. Det er konklusjonen i en forskningsrapport om sårbare barn på Internett. EU Kids Online har sett på negative erfaringer som europeiske barn har på Internett og hvordan de har håndtert disse erfaringene. Undersøkelsen er gjennomført i 25 europeiske land, mer enn 25.000 barn i alderen 9-16 år, samt én av dere foreldre, er intervjuet.

EU Kids Online-undersøkelsen viser også at barn som starter sent med nett og mobil bruker lang til på å hente igjen sine jevnaldrende. Nå kan en slik undersøkelse ikke uten videre overføres til barnehagen, men mange barn bruker nettet og mobiltelefon før de begynner på skolen. Undersøkelsen Småbarns digitale univers viser situasjonen i Norge

Elisabeth Staksrud sier blant annet at det handler om å gi barn digital trening, bygge selvtillit og gi dem de rette  verktøyene slik at de selv kan ta kontrollen over Internett selv. Her kan også barnehagen bidra ved å la barna få bruke ulike verktøy til å dokumenter og skape.

Ikke minst er det viktig at personalet har digital dømmekraft til å vurdere hva som er bra nettbruk for barn, og til å gi barn en begynnende forståelse om slik dømmekraft. IKT-senterets oppstartspakke for barnehagen Superetterforskerne har som målsetting å gjøre barna til aktive og smarte brukere av nett og teknologi. Har du skaffet deg den?