Digital kompetanse er en forutsetning for barnehagens arbeid

Stortingsmelding nr 19 (2015-2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen kan leses fra ulike ståsted. Jeg er interessert i om meldingen berører den teknologiske utviklingen i samfunnet generelt, og om teknolog vil ha en plass i fremtidens barnehage?

Innledningskapittelet er tydelig på at barnehagesektoren ”skal utvikles i takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre har. Barnehagens innhold må utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid.” Endringene som følge av den teknologiske utviklingen blir omtalt, og at det teknologiske og digitaliserte hverdagslivet i stor grad preger barns liv.

Regjeringen ønsker å realisere ambisjonene i barnehage­lov og rammeplan, og da er det helt nødvendig at ansatte har riktig kompetanse. Barnehagemonitoren fra IKT-senteret, som ble lansert i går, viser jo med all tydelighet at det er et stor behov for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Så når stortingsmeldingen sier at ”Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen”, så får vi tro at det blir satt flomlys på det digitale kompetansebehovet.

Meldingen peker på at det er ”et gap mellom kompetansebehovet og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager. Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen.” Dette gjelder kompetanse på mange områder, og selvfølgelig også på det teknologiske.

“For at barn skal utvikle et positivt forhold til det å lære, må læringssituasjonen oppleves som meningsfull og knyttes opp til barnets tidligere erfaringer og forutsetninger.” Og de fleste barn bringer med seg noen teknologiske erfaringen hjemmefra. “Kommunikasjon, samhandling og undersøkende og eksperimenterende læringsformer bidrar til å motivere, aktivisere og engasjere barna”, og ulike aktiviteter med bruk av digitale verktøy hører etter manges mening inn under dette.” Og det trengs ”Inspirerende og kompetente ansatte som responderer på barnets spørsmål og som engasjerer seg i barnets interesser, stimulerer barnet til videre utforskning og læring.”

Og her er vi tilbake til mitt hovedpoeng: det store behovet for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Flere undersøkelser har pekt på det gjennom årene. Kanskje vil det skje noe nå som meldingen sier at ”Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsen-utvalget løfter digital kompetanse både som en tverrfaglig kompetanse, og som en del av fagkompetansen i mange fag. Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid. Rammeplanen skal omtale barnehagens ansvar for å legge til rette for at barn kan utvikle digital dømmekraft.”

Meldingen peker også på at nye teknologiske muligheter er blant sentrale utviklingstrekk ”som ikke bare kan håndteres med kunnskap og kompetanse. Det kreves også et ver­digrunnlag som rettesnor for mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barneha­gens og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer.” Og flere steder blir nødvendigheten av å behandle personopplysninger forsvarlig og ivareta barnas personvern, tatt opp.

Dokumentasjon blir selvsagt omtalt i meldingen. Bruk av dokumenta­sjon ”er viktig som utgangspunkt for endringsar­beid. Endringsarbeid i barnehagen kan styrkes gjennom refleksjon og diskusjoner blant personalet.” I denne sammenheng er det kanskje nødvendig å se nærmere på hva som skjuler seg bak begrepet pedagogisk dokumentasjon som mer enn 90 prosent benytter seg av når barnehagen skal kartlegge barnas utvikling og trivsel (ref. Gulbrandsen, L. og Eliassen, E., 2013, som er referert i meldingen). Både digitalkamera, og kamera i smarttelefoner og nettbrett, blir brukt hyppig i dokumentasjon. Da må være av interesse å vite om det er det enkle og aktuell som utløser et bevisstløst behovet for å ta alle disse bildene, eller om bildene faktisk blir brukt til diskusjon og refleksjons blant personelte og dermed bidrar til å utvikle den norske barnehagen @konservativ

Dokumentasjonsapper

Det digitale kameraet i smarttelefon og iPad har gjort dokumentasjon enkelt og raskt, ferskt og aktuelt. Alle dokumenterer. På Dagsrevyen i dag ble det vist en reportasjen fra Espiras barnehage Torshovdalen, en av mange barnehager om har tatt i bruk appen Spireportalen for å informere foreldre om hva barnet gjør i barnehagen. Og foreldre synes sikker at det er en god ide.

Jeg tenker også at det er en god ide i den første tiden når foreldre skal venne seg til at barnet er i barnehagen. Og i reportasjen det ut til at bildene og appen først og fremst skal skape trygghet hos foreldre. (Jeg vet at Spireportalen også har funksjoner som gjør en del rutiner enklere for foreldre og personale.)

I forbindelse med lanseringen av appen Kidsagram, med samme formål som Spireportalen, var det et oppslag i VG i fjor høst. Der stiller seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit, seg kritisk til tjenesten og mener at barn skulle slippe å bli tatt bilder av hele tiden i barnehagen. Jørn-Tommy Schjelderup, viseadministrerende direktør i Private Barnehagers landsforbund (PBL), er opptatt av sikkerhet og at bildene som deles ikke må komme på avveie. Han sier videre at “Den primære oppgaven til barnehagen er tross alt ikke å ta bilder av ungene hele tiden. Vi må ikke komme dit at de ansatte må ta x-antall bilder av barna hver dag. Hvis det er 90 barn, og hver unge skal bli tatt ti bilder av hver dag, kan det bli et problem. Vi må ikke glemme hva barna egentlig trenger.” Noe Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, også er opptatt av i reportasjen i Dagsrevyen.

En av utviklerne av Kidsagram, Veronica Blomquist, viser i VG til rammeplanens krav til dokumentasjon av pedagogisk praksis. Rammeplanen sier imidlertid at ”Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.”

Ulike former for dokumentasjon skal synliggjøre barna som rike, kompetente og aktive individer. Det er en helt annen dimensjon over en slik måte å dokumentere på, enn den vi møter i reportasjen på Dagsrevyen. Det krever imidlertid at personalet har god innsikt i hva det å dokumentere betyr, at de er kritiske til egen praksis, kan reflektere over hva de gjør og hva det betyr for barna. Dokumentasjon skal, slik jeg forstår det, fungere som utgangspunkt for barnas utforskning og barnehagens utvikling.

Profesjonsfaglig digital kompetanse

På Barnehagekonferansen i Bergen 12. februar 2015 skal Cathrine Darre snakke om Profesjonsfaglig digital kompetanse. Selv om barna er fornøyd med de digitale aktivitetene som de blir tilbudt er det ikke sikkert at prosessene gir barna læringutbytte. De voksne må være tilstede, følge opp og vite hva som skjer. Derfor er det avgjørende at barnehagenes ansatte har profesjonsfaglig digital kompetanses, og tar ansvar for alt de sender fra seg av dokumentasjon.

Cathrine fikk forøvrig Gullepleprisen 2013. Prisen blir hvert år delt ut av Norsk pedagogisk Dataforening på NKUL.

Barnehagens møte med en digital verden

Nina Knarvik er fagsjef i Norlandia Barnehagene. I Bergen 12. februar 2015 vil hun fortelle om pilotprosjekt «Digital praksis i barnehagen». Det har som målsetting  å implementere og utvikle bruk av digitale verktøy. Prosjektet har skapt begeistring, og etablerer ny og viktig kunnskap. Digitale verktøy blir benyttet aktivt som virkemiddel i pedagogisk arbeid, og gir spennende dimensjoner for dokumentasjon og kommunikasjon med foreldre.

Hvordan kan vi vite hva som er mulig…..?

Hur kan vi veta vad som är möjligt om vi inte börjar med de yngsta barnen? spør Markus Bergenord på Barnehagekonferansen i Bergen 12. februar 2015. Magnus er digitalista på Katarina Västra Förskola i Stockholm og jobber Reggio Emilia inspirert. Som digitalista er han opptatt av forholdet mellom digitale verktøy, miljö og mennesker, og på hvordan man både kan ta vare på de 100 språkenes egenskaper samtidig som man arbeider med digitale verktøy.

 

Forslag til endringer i barnehageloven

Kunnskapsdepartementet har lagt fram forslag til endringer i barnehageloven. Forslagene omfatter blant annet presisering av barnehagens adgang til å arbeide med dokumentasjon og vurdering, og klarere grenser for behandlingen av personopplysninger. Høringsfristen er satt til 19. januar 2015, og du finner høringsbrevet og opplysninger om høringsinstanser her.

Barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering handler om å få kunnskap om hvordan det pedagogiske tilbudet bidrar til å gi det enkelte barn og barnegruppen støtte i deres utvikling og læring. Høringsnotatet konkretiserer ikke barnehagenes arbeid med dokumentasjon og vurdering. Det anbefales at en nærmere konkretisering og utdyping av omfang, metode og verktøy bør gjøres i den kommende revideringen av rammeplanens del 3.

Ut fra hensynet til både barnas og foreldrenes personvern er det avgjørende at barnehagene vet hvordan de skal behandle opplysninger som kan knyttes til enkeltbarn, står det i høringsnotatet. Og utilstrekkelige eller manglende rutiner for behandling av dokumentasjon er en risiko for personvernet. Det pekes på at barnehagene gjennomgår en digitalisering og at nettbaserte digitale løsninger både i kontakten med hjemmet og for pedagogiske formål er tatt i bruk. Når flere opplysninger om barna lagres digitalt er også spredningspotensialet blir større. Derfor er det viktig at barnehageeier er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder informasjonssikkerhet, og god forståelse og kunnskap om behandling og sikring av personopplysninger vil redusere risikoen for krenkelser av personvernet til både ansatte, barn og foreldre. Departementet vil derfor omtale hovedprinsippene for behandling av personopplysninger i kommende reviderte barnehagelov.

En kan merke seg at barnehageeier er behandlingsansvarlig selv om eier setter bort det daglige ansvaret til andre. Eier må derfor sørge for å ha rutiner som sikrer at personopplysningslovens krav blir fulgt og at at den med det daglige ansvaret får tilstrekklig opplæring og kompetanse. I høringsnotatet kan du lese mer.

Spennende om IKT i barnehagen

Barnehagekonferansen 2015 i Bergen har som tema Lekende, lærende og skapende prosesser med digitale verktøy i barnehagen. På programmet står fire plenmumsforeleseninger: Markus Bergenord fra Katrina Västra Förskola/Reggio Emilia Institutet i Stockholm, Nina Engesnes fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Cathrine Fragell Darre fra Norlandiabarnehagene og Stine Liv Johansen fra Aarhus Universitet. I tillegg kan du velge mellom fem parallellforelesninger og mellom 5 ulike arbeidsseminar. Dette er kanskje den mest spennede barnehageIKT-konferansen i 2015?

Program og påmelding er lagt ut. Prisen er lavest hvis du melder deg på før 10. januar 2015.

Barnehageprisen Gullsmokken 2015!

Senter for IKT i utdanningen vil for første gang arrangere konkurranse om den digitale barnehageprisen Gullsmokken 2015. Målsetningen er å trekke frem og vise de gode eksemplene på pedagogisk bruk av IKT i barnehagene. IKT-senteret håper prisen kan inspirere til kreative læringsopplegg og aktiviteter.

Vinneren får 10 000,- kr til fritt innkjøp av digitalt utstyr til deres barnehage og gratis tur for 2 personer til barnehagekonferansen i Bergen 12. februar 2015.

Du burde lese mer om Gullsmokken her!

(Aner ikke hvordan prisen blir seende ut, men bildet er hentet fra http://www.kreativscrapping.no)

Frokostseminar om bruk av bilder

IKT-senteret inviterer til nytt frokostseminar. Denne gang om bruk av bilder i barnehagen.

Tid:          Torsdag 27. mars klokka 09.00-16.00

Sted:        Senter for IKT i utdanningen, Fritjof Nansens plass 7, Oslo

IKT-senterets arrangement er populære. Frokostseminaret er gratis, så hvis du vil ha plass bør du melde deg på snarest!

To hefter om blogging og kreativ bruk av digitale verktøy

Cathrine Darre jobber i Myrertoppen barnehage, og foreleser om sine digitale erfaringer. Nå har hun skrevet Blogg som digitalt verktøy og Kreativ bruk av digitale verktøy. Det er praktikeren som skriver om sine erfaringer, og Darre er raus med å dele.

I Blogg som digitalt verktøy forteller hun hvordan en barnehageblogg kan brukes til å dokumentere barnehagens praksis og fungere som etdigitaltarkivskap. Heftet gir tips om ting det er nødvendig å diskutere før barnehagen starter å blogge, og hvordan det kan være lurt å organisere innholdet på bloggen. Det tar for seg viktige etiske hensyn som hva du må tenke gjennom før du publiserer bilder på nettet, det tar opp personvern og viser eksempler på hvordan man kan formidle hverdagshistorier.   Og det gir mange eksempler på hva Darre har blogget om, og hvordan.

I Kreativ bruk av digitale verktøy viser Darre hvordan digitale aktiviteter kan settes inn i en pedagogisk sammenheng, og skriver om danning, utforskning, lek og læring. Hun knytter digitale aktiviteter til alle de sju fagområdene i rammeplanen. Boka omtaler sammenhenger mellom moderne og mer tradisjonelle verktøy, og omtaler nettbrett og app-er.

Erfaringene til Darre kan danne utgangspunkt for diskusjoner i personalegrupper. Det finnes ikke én riktig løsning på digitalt arbeid, men heftene  bør være til inspirasjon  for alle som er i gang eller står på startstreken til å blogge eller starte med digitale aktiviteter.

Heftene mangler teoretisk tilknytning. Det må leseren finne i annen litteratur, for eksempel Jæger og Torgersen (2012) og  litteratur som finne her. Jeg savner dessuten  oversikt over referansene som finnes rundt i heftene.