Posts Tagged ‘dataspill’

Kampanje for alders- og innholdsmerking av dataspill

6. desember 2010

Torsdag 25. november lanserte Medietilsynet Trygg bruk, Spillforeningen og  spillbutikkene et nytt og
 revitalisert samarbeid for å informere foreldre om PEGI, den europeiske merkeordningen for data- og konsollspill.  PEGI- systemet gjør det enklere og mer oversiktlig for foreldre å ta rask stilling til barnas ønsker. Derfor legges det i dag ut et stort opplag informasjonsfoldere i alle spillbutikker. Folderen forklarer litt av systemet med alders- og innholdsmerking, og kan hjelpe foreldre et godt stykke videre i forståelsen av hva slags aldersgrenser og egnethet de digitale spillene er rettet inn mot. Og informasjonen er nyttig for barnehagen også. PEGI-folderen kan du også laste  ned her.

Den hemmelige hagen

25. oktober 2010

Kanskje du har lest boka Den hemmelige hagen som Frances Hodgson Burnett skrev i 1911? Nå er boka dramatisert på nytt og satt inn i vår egen tid. Form, musikk og karakter er hentet fra dataspill, men temaet er fortsatt det samme; barns ustoppelige kreativitet og trang til å utforske det hemmelighetsfulle og forbudte, det som voksenverdenene vil stenge dem ute fra.

Les artikkelen Ein moderne klassikar av  Line Grünfeld i magasinet: det norske – hausten 2010 (s32/33).

Les anmeldelsen i Klassekampen På IDALOUs sider. Anmelderen fikk  hjelp av tre jenter mellom 13 og 15 år. Dommen deres var enstemmig: Dette var en fin forestilling, den første de hadde sett som gikk rett inn i deres virkelighet, og som var visuelt mer fantastisk enn de hadde kunnet forestille seg var mulig å få til på teater. «Så fin at jeg kunne tenke meg å se den om igjen med en gang», sa den ene. Og her er klipp fra noen andre anmeldelser.

Spilles i november og desember. Mer informasjon finner du hos Det Norske Teateret

Utbreiing, bruk og haldningar til digitale verktøy og spel i norske barnehagar

15. oktober 2010

I september kom resultatene fra en landsomfattende internettbasert spørreundersøkelse blant barnehagestyrere om utbredelse, bruk og holdninger til bruk av digitale verktøy og PC-spill i norske barnehager. Dette er den første rapporten fra prosjektet DIGOB ved Høgskolen Stord/Haugesund. Undersøkelsen kan lastes ned fra Bibsys.

Undersøkelsen foregikk i tidsrommet juni – oktober 2009, og har en svarprosent på 40. Flere forhold kan være årsak til den lave svarprosenten. Og det at undersøkelsen var internettbasert, kan også ha skapt feilkilder. Dette blir diskutert i rapporten. Styrerne var målgruppen for undersøkelsen. Hele 92 % av respondentene jobbet i heldagsbarnehage og 85 % av respondentene hadde førskolelærerutdanning.

Rapporten er delt inn i tre temaområder: digitale verktøy, PC-spill og læring og språk ved bruk av PC-spill. Hovudkonklusjonen er at digitale verktøy er utbrett i barnehagene, og at de har PC, digitalt kamera, fargeskriver og CD-spiller. Svært mange bruker PC-en, på en eller annen måte, som en del av tilbudet til barna. Undersøkinga tyder på at datamaskinen skaper en sosial aktivitet som stimulerer til samtale mellom dem som deltar i denne aktiviteten. Styrerne i undersøkelse viser stort sett en positiv holdning til bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, og gir uttrykk for at PC-spilling er en aktivitet som kan gi mestringsopplevelser og fremme læring.

Jeg synes at delen om digitale verktøy tilfører lite nytt, men støtter på mange områder opp under de funnene jeg gjorde. Etter er å ha ferdigstilt min undersøkelse (Bølgan: Barnehagens digitale tilstand, 2008) så jeg behovet for å gå nærmere inn på hvordan verktøyene ble brukt og hvilken nytte barnehagen kunne ha av dem. Undersøkelsen fra Høgskolen Stord/Haugesund peker også på behovet for studier som går dypere.

Delen om digitale verktøy viser at de voksne bruker det digitale kameraet sammen med barna, men at det er relativ sjelden at barna bruker kameraet alene eller sammen med andre barna. Det fremgår imidlertid ikke hvordan de voksne bruker kameraet sammen med barna eller hvilken nytte barnehagen har av å bruke det digitale kameraet. 

Styrerne blir spurt om personalet har deltatt på videreutdanning eller kurs i bruk av digitale verktøy. Det vi får vite er at mange har deltatt på et eller annet. Vi får imidlertid ikke vite hvor mange som eventuelt har deltatt i kompetansegivende videreutdanning, eller om det hovedsaklig er snakk om et etterutdanningskurs på noen får timer. 

Respondentene er bedt om å vurdere sin eigen kompetanse til å ta i bruk digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, og 7 av 10 føler seg kompetent til det. Jeg synes imidlertid at den snevre definisjonen av digital kompetanse: ”Med digital kompetanse mener vi evnen til å bruke digitale verktøy som f.eks. PC, digitale kamera, digitale videokamera og PC-spill”, gjør det vanskelig å vite hva respondentene legger i svaret sitt. Dette blir også omtalt i undersøkelsen. 

Når det gjelder PC-spill så forteller undersøkelsen en del om spill og holdninger til spill. PC-spill en del av frileken eller en organisert aktivitet. De fleste barnehager har regler for spillbruken som å ha tillatelse fra en voksen for å starte spillet, turtaking/køordning og hvor lenge barnet får spille. Ca 2 av 3 barnehager ser ut til å oppfatte spill som en sosial aktivitet der barn spiller sammen med andre barn.  Det er store forskjeller i synet på PC-spill mellom dem som har tilbud om PC-spill og dem som ikke har slikt tilbud. Undersøkelsen gir mye informasjons om hvordan styrerne ser på bruken av spill i barnehagen. Bare 350 respondenter, av de 1081 som besvarte spørreskjemaet, hadde deltatt i spillsituasjoner i de siste tre månedene før undersøkelsen. Det er disse som utgjør tallmaterialet som blir analysert i deler av undersøkelsen.

Det vil komme flere rapporter fra forskningsprosjektet DIGOB.

  

 

 

Klikk der! fredag formiddag

19. mars 2010

Pedagogisk leder i Kulturparken barnehage i Oslo, Kristin Nyberg, og Ann-Hege Lorvik Waterhouse, som er førstelektorstipendiat ved Høgskolen i Oslo fortalt om kunstprosjektet Andy Warhol i barnehagen. Avdelingen Miramarmora besøkte Andi Warhol-utsillingen på Astrup Fearnley-museet i desember 2008. Etter besøket var avdelingen preget av Warhol sine arbeider gjennom bilder og bøker, og mange samtaler rundt verk av Warhol og hans karakteristiske uttrykk. Barna arbeidet med skapende prosesser inspirert av dette kunstmøtet, uttrykt seg gjennom ulike formingsprosesser med ulike verktøy, og arbeidet med ulike to – og tredimensjonale uttrykk. Interessant at barna selv gjør så klare valg av hvilke foto de vil arbeide videre med. De har fått erfaring med digitale verktøy i skapende sammenheng. Via Internett kunne barna se på bilder av Warhol og lære mer om kunstneren, de fotograferte selv og bearbeidet fotoene. Gjennom dette prosjektet ble de digitale verktøyene en integrert del av arbeidet. IKT er et sjekkpunkt i alle barnehagens planer sånn at personalet alltid husker på at IKT er et av de mange verktøyene som barna skal bruke. Det er viktig å fotografere, men også viktig å tenke over hvem man dokumenterer for. Voksne dokumenterer ofte for andre voksne. Dokumenterer vi noen gang for barn? Alt arbeidet ved pc-en foregikk på avdelingen med andre hold på med papir og saks. Prosessene gikk hånd i hånd?

Data- en naturlig del av hverdagen? spurte stipendiat Margrete Jernes ved Høgskolen Stord/Haugesund. Hun er med i forskningsprosjektet Digitale objekters plass i barns språklige og sosiale danning i barnehagen DigOb). En viktig målsetting med dette prosjektet er å stimulere til økt bevissthet og kritisk refleksjon rundt bruk av IKT i barnehagen. Problemstilling i Jernes sin studie er å belyse førskolelæreres synspunkter på digital teknologi. Førskolelærerne står i mange dilemmaer. Jernes presenterte teoretiske innfallsvinkler til kritisk tenkning og refleksjoner.  Ingen vet hva vi vil møte i morgen, så hva trenger barn i en fremtid som vi vet så lite om, spurte hun.  Barnehagen legger vekt på at barna skal lære ferdigheter som å slå på maskinen, tegne, skrive ut osv. Det er vanskeligere å uttrykke hva som er det pedagogiske innholdet i det de arbeidet som foregår med verktøyene.

Pedagogisk leder Sigrid Hestnes i Ask Barnehage i Askøy kommune er opptatt av Dialog, dokumentasjon og refleksjon. Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia-filosofien, og har utviklet allsidig kompetanse i digitale dokumentasjonsformer. Hun minnet om at allerede på begynnelsen av 80-tallet var de førts pc-ene på plass i noen Reggio Emilia-barnehager. Dialogen rundt dokumentasjonens betydning er avgjørende for hva vi velger ut, sa Sigrid, og viste mange eksempler på dialog mellom barna, materialet og voksne. Dokumentasjonen må ha en slik form at barna opplever gjenkjennelse og medvirkning, noe som krever stor bevissthet hos pedagogene. I et bilde ligger det utrolig mye, hvis vi ser nøye etter, og ikke bare ser med et overfladisk blikk. Hva vi velger ut, hvordan vi systematiserer og lagrer, handler om pedagogikk. Fra i år bruker barnehagen digitale mapper. I barnets mappe ligger det foto, lydfiler, PowerPointer og PhotoStoryer om et kompetent barn i positive situasjoner. Dokumentasjonsarbeidet er tidkrevende, men viktig.

Stipendiat Vigdis Vangsnes og førstelektor Nils Tore Gram Økland ved Høgskolen Stord/Haugesund er også med i forskningsprosjektet DigOb. De var opptatt av Dei vaksne si deltaking i barns leik og læring omkring digitale spel i barnehagen, og hvilken rolle førskolelæreren får i spillsituasjonen. De har vært i fire barnehager og studert bruk av digitale, pedagogiske spill. Førskolelærerne går inn i et terreng med mange didaktiske spørsmål, og de voksne har ikke funnet sin plass når ungene spiller, selv om de er deltakende i andre situasjoner. Kan oppbyggingen av spillet og den pedagogikken som er bygget inn i spillet, ha betydning for den voksne plass og rolle? Vangsnes og Økland har sett på hva som skjer når det digitale, pedagogiske spillet blir tatt i bruk i barnehagen. De viste eksempler fra forskningsmaterialet sitt, og det ser ut til å være vanskelig for førskolelæreren å ta rollen som en kompetent voksen. Det kan være mange grunner, blant annet en overdøvende spillstemme, dynamikken i spillet, et uoversiktlig skjermbilde med mange muligheter og ikke minst fordi de voksne ikke kjenner spillet godt nok.

Vi ble presenteret for analyse av et av de vanligste spillene i barnehagen. Dramaturgien i spillet har en didaktisk funksjon gjennom måten spillett er bygd opp på, og dette styrer barnet. Figurene er endimensjonale, og disse forskerne har ikke funnet rollelek som er inspirert av spillet. Demokrati og dialog, som ellers er sentralt for barnehagen, ser ut til å være fraværende i spillet. En kan stille spørsmål om hvilken læringseffekt spillet egentlig gir. Det er viktig at personalet har et bevisst forhold til spill, og kan velge spill som har en læringseffekt. Hvilke spill trenger man å ha, og hva kan barna få ut av spillet?

Her er det nok mange som kan tenke seg diskutere spillene i barnehagen. Nå er det lunsj, og anledning til diskusjon  med andre konferansedeltakere.

Så er Klikk der! i gang

18. mars 2010

Så er Klikk der! med150 deltakere. Kl 10 satte korpset i Etterstad barnehage i gang «Napoleon med sin hær», sammen med lederen sin, Wenche Helseths. Ca 15 glade barn spilte på trompeter og trommer, og satte salen i god stemning. Som takk for innsatsen fikk de boller og brus og et gavekort  hos Den Lille Basun. Korpset ønsker seg nemlig ny skarptromme.

Så overtok prorektor ved Høgskolen i Oslo, Per Arne Olsen.  Han var opptatt av at IKT kompetansen må styrkes. Men ikke bare den tekniske siden, men aller mest erfaringer og opplevelser i forbindelse bruk av digitale verktøy. IKT har invadert våre live, og konferansen er viktig i kompetanseøyemed. Han avsluttet med en sjøfløyteslått på tverrfløyten sin.

Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet, hilste konferansen velkommen til de nye kurslokalene Lærernes Hus. Hun knyttet linjer mellom IKT, kultur og humor, og i nspirert av Olsen sang hun en sang fra Bergen.

Statsråd Rigmor Aaserud holdt innledningsforedraget. Hun mente barnehagen må være bevisst utviklingen i samfunnet, og lage strategier i forhold til hva som rundt dem. Hun nevnte både språkopplæring, matematikk og naturfag som aktuelle områder der de digitale verktøyene er viktige.  Aaserud mente at barnehager som tar i bruk IKT kan ha et konkurransefortrinn. Vi trenger tydelige voksne som kan veilede og gi retning for barna, og bruke IKT til egen mestring.

I foredraget Digital kompetanse – bare noen tastetrykk unna? Tok jeg opp behovet for å øke den digitale kompetansen i barnehagen. Men opplæring koster, så barnehagepersonalet må selv ta grep for å komme i gang på egen arbeidsplass. Hun mente at digital kompetanse både handler om å mestre verktøyene rent teknisk, men i enda større grad om å stille kritiske spørsmål til det personalet gjør ved hjelp av verktøyene, og måten de gjør det på.  Og uansett hvor mye støtte barnehagen får utenfra, er det til syvende og sist personalet valg om de og barnehagen skal utvikle seg eller ikke.

Lektor i pedagogikk, Anna Klerfelt ved Gøteborgs universitet, hadde kalt foredraget sitt Fortellermaskinen. . Klerfelt er opptatt av barns språk, og datamaskinens plass som verktøy i barns fortellinger. Hun var opptatt av hvordan vi voksne inspirerer barn til å fortelle historier og instruerer dem i hvordan barna kan går fram i et aktuelt program. Hennes studier tyder på at barn både utvikler bildespråket, fortellerevnen sin og sine tekniske ferdigheter når de skaper og uttrykker seg ved hjelp av datamaskinen. Og at dette har betydning for barns selvbilde. Barna får kompetanse til å kunne håndtere nye og fremmede situasjoner, og gjøre dem til noe kjent. Anna understrekte sterkt førskolelærerens rolle i dette arbeidet, og at det er viktig at barna får høre mange historier for å kunne skape egne historier selv.

Knerten er blitt film og dataspill

24. november 2009

Filmen om Knerten er blitt en stor sukess, og nylig ble dataspillet Knerten  lanseret.  Det er PEGImerket 3+ og  egner seg for barn i alderen 4-10 år. VGs spillanmelder gir Knertenspillet god kritikk og terningkast 5.

Knertenspillet er blant de få  norskproduserte spillene vi finner på markedet. Det er det norske firmaet Minimedia som har produsert dette spillet og andre spill der spillmiljøet og historiene er norske og der gjenkjenningen er stor. Minimedia har blant annet produsert spillet Reven og grisungen som var det første dataspillet som bygget på norsk barnelitteratur. Også dette spillet har fått meget gode kritikker. Minimedia står også bak spill som Ungene i gata, Jul i svingen og Pelle Poltibil

Hvis du ikke finner spillene i butikken, så kontakt post@minimedia.no

Du gjør bare sånn!

5. november 2009

du gjor bare sannI går kom den nye boken min: Du gjør bare sånn! Bruk av digitale verktøy sammen med barna. Den er skrevet på bakgrunn av mange års arbeid med å integrere digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kreative og skapende aktiviteter som å ta opp lyd, skape fortellinger ved hjelp av foto, bilder og lyd og det å lage lage animasjoner er det hittil relativt få barnehager som har tatt i bruk. Boken henvender seg først og fremst til begynnerne i barnehagen, til dem som har liten eller ingen erfaring med å bruke datamaskin, kamera og andre digitale verktøy, men andre kan selvsagt også ha nytte av den.

Boken omhandler først og fremst arbeidet med barna og den kompetanse som personalet må ha for å realisere rammeplanens intensjoner. Barn er nysgjerrige, kreative og vitebegjærlige og personalet må gi dem utfordringer som tar utgangspunkt i deres interesser, kunnskaper og ferdigheter på det digitale området. Med boken gir jeg  både faglige begrunnelser og praktisk hjelp for å komme i gang og utforske mulighetene sammen med barna.

Boken kan kjøpes i bokhandlere eller direkte fra Fagbokforlaget

La treåringen spille dataspill

21. september 2009

Det er Ine Marit Torsvik Bertelsen ved kulturavdelingen i Rogaland fylkeskommune som sier dette på Litteraturfestivalen i Stavanger. Hun hevder at barn som ikke får prøvd seg på dataspill kan bli hengende etter på en rekke områder. Og diskusjonen lar ikke vente på seg. Se nettsidene til Stavanger Aftenblad

Dataspill – bra eller ikke bra?

30. juli 2009

I et innlegg den 3. juni sukke jeg litt over holdningen som en del barnehageansatte har når det gjelder dataspill. Cirka halvparten av barnehagene tilbyr barna dataspill, men personalet i undersøkelsen Barnehagens digitale tilstand (Bølgan 2009) mener at dataspillene har liten pedagogisk verdi. Personalet i en del barnehager forteller meg at dataspillene viser omverdenen at barnehagen er med i den digitale utviklingen og det er derfor de har spillene. Men selv sier de at de har liten kjennskap til dataspillene og heller ikke er interessert. Jeg antar at både manglende interesse og manglende kompetanse er årsaker til de voksnes fravær ved pc-en. Personalet vet lite om hva et spill inneholder, og de overlater til ofte til et barn å spille på egen hånd, og uten støtte fra kamerater eller de voksne. I slike barnehager vil spillene ha liten pedagogisk verdi, og neppe i tråd med rammeplanens intensjoner.

Kari Hovda i Minimedia har kommenterte innlegget ill fra 3. juni, og lurer på hvor dette negative synet på dataspill kommer fra. Både i boka min Vil du være med, så heng på!” (Fagbokforlaget 2008), og i en nye og mer praktisk bok som kommer på samme forlag i løpet av  høsten, blir dataspill omtalt som en positiv aktivitet, forutsatt at personalet har det som Kari Hovda sier: et bevisst forhold til bruken av dataspillene. Og her tror jeg vi er gangske enige, Kari og jeg. Det er flott om barnehagen også formidler gode kvalitetsspill til hjemmene slik de for eksempel gjør med god barnelitteretur.

Nå kommer forresten også norsk forskning om dataspill. Pilotundersøkelsen til Høgskolen Stord/Haugesund viser at barna bruker språket aktivt, de diskuterer løsninger og strategier, lekter seg med språket og fabulerer når de spiller dataspill. Og at det foregår et rikt sosialt samspill foran dataskjermen: barna hjelper hverandre, diskuterer, ler og viser glede, kjenner til reglene som gjelder for spilling i den aktuelle barnehagen og deltar på turtaking og ryddet opp i konflikter (Sveip 2009).

Kari, og hennes medarbeidere, fortjener ros for den innstasen de i mange år har gjort for å lage norskproduserte spill: de fem første spillene i ”Josefine”-serien,  «Ungene i gata”, ”Ungene i gata og Rocke-Ragnar”, ”Reven og Grisungen”, «Jul i Svingen”, ”Sirkus Zalto”, ”Pelle Politibil”, og nå kommer også  ”Knertenspillet”. Se Minimedias nettsider.

Ellers hadde det vært fint å høre noen erfaringer som barnehagene  selv har, både med dataspill og andre digitale aktiviteter.


%d bloggere like this: