Barns liv og lek med medier

Boken Barns liv og lek med medier av Stine Liv Johansens er kommet i norsk utgave. Jeg anmeldte den danske utgaven her på bloggen i november i fjor, og publiserer anmeldelsen på nytt:

«Ødelegger mediene barndommen eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka «Børns liv og leg med medier» (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Forordet i boken er skrevet av Henriette Jæger, høgskolelektor ved Institutt for barnehagelærere, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Har mediene ødelagt barndommen?

Eller er det andre mulige forklaringer på at barndommen ikke ligner på barndommen slik den var i de «gode, gamle dager»? I boka Børns liv og leg med medier (Dafolo forlag, Danmark) ser Stine Liv Johansen nærmer på hvordan barna praktisere livet og leken hjemme og i barnehagen, og hva mediene betyr i den sammenhengen. Uansett om vi synes medienes påvirkning er en god eller dårlig ting, kan vi ikke forstå barndommen slik den leves i dag uten å forholde oss til den innflytelse mediene har på barna, og på samfunnet.

Johansen belyser de aller yngste barnas møte med medier hjemme, og de erfaringene barna bringer med seg til barnehagen. Hun tar for seg hvordan teknologien bidrar til å skape nye og interessante muligheter, og utfordringer, i det pedagogiske arbeidet. Som i Norge er det mange danske barnehageansatte som synes det er vanskelig å følge med i den digitale utviklingen. Den digitale praksisen springer ofte ut fra personlig interesse, og den interessen barna viser, og få barnehager har en strategi for bruken av de digitale mediene. Ildsjelene får ikke alltid støtte fra lederne sine, og den kompetansen de utvikler blir i liten grad delt med andre. Kort sagt, det er mange paralleller mellom det som skjer i danske og norske barnehager.

Uansett, det er helt nødvendig at voksne interesserer seg for barnas liv og lek med mediene, selv om voksne synes dette er noe fremmed. Barnehageledere på ulike nivå må tørre å ta tydelige grep, og bidra til å finne ut hvordan de nye verktøyene kan skape nye muligheter og gi nye perspektiver i arbeidet med barna. Dette vil igjen krever at det blir satses på å øke barnehagelærerstudentenes digitale kompetanse, og at det satses på etter- og videreutdanning i digitale medier og pedagogikk for dem som jobber i barnehagene.

Johansen viser hvordan de mobile mediene som nettbrettet er en viktig del av barnas vennskapskultur, og til nyere forskning som spør om vi må utvikle et nytt begrepsapparat for å bli i stand til å forstå hvordan mediene griper inn i livene våre. Ikke minst er hun opptatt av hvilken betydning barna selv tillegger mediene. Det er et perspektiv som er underkommunisert i annen litteratur, og i forskningen. Børns liv og leg med medier bør leses, og diskuteres i barnehagene. Den bør berøre vårt syn og våre holdninger til bruken av de nye mediene.

Stine Liv Johansen er ph.d. i medievitenskap/universitetslektor ved Aarhus universitet, og har i mange år vært opptatt av barna bruk av medier.

Stine Liv kommer forresten på Barnehagekonferansen i Bergen i 2015. Der skal hun snakke om Plads til leg – med digitale medier. Om medier og leg i børnehaven.

Spennende om IKT i barnehagen

Barnehagekonferansen 2015 i Bergen har som tema Lekende, lærende og skapende prosesser med digitale verktøy i barnehagen. På programmet står fire plenmumsforeleseninger: Markus Bergenord fra Katrina Västra Förskola/Reggio Emilia Institutet i Stockholm, Nina Engesnes fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Cathrine Fragell Darre fra Norlandiabarnehagene og Stine Liv Johansen fra Aarhus Universitet. I tillegg kan du velge mellom fem parallellforelesninger og mellom 5 ulike arbeidsseminar. Dette er kanskje den mest spennede barnehageIKT-konferansen i 2015?

Program og påmelding er lagt ut. Prisen er lavest hvis du melder deg på før 10. januar 2015.

Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen

I siste nummer (nr 3/2014) av Nordic Journal of Digital Literacy skriver Jonna Leinonen og Sara Sintonen om Barn som aktive medieprodusenter i barnehagen (Productive Participation – Children as Active Media Producers in Kindergarten). I artikkelen sin trekker de frem «betydningen av en tidlig start: media spiller allerede en betydelig rolle i barns liv og oppvekst, der de opptrer som aktive deltakere og produsenter. Dette medfører at mediakulturer også kan ha en naturlig plass innenfor barnehagepedagogikken, med utgangspunkt i sosiokulturelle læringsteorier som vektlegger betydningen av lek og samhandling for å fremme sosial læring. Gjennom å dele ideer og meninger underveis i prosessen, blir barna også til sosiale aktører som lærer å ta del i samtaler og forhandlinger.»

Jonna Leinonen, er utdannet barnehagelærer, jobber ved Univeritetet i Tampere og er i sluttfasen av en doktorgrad. Sara Sintonen er dosent ved Univeritetet i Helsinki.

Barns rett til å kunne kommunisere ved hjelp av digital teknologi!

«Digital teknologi bør være en del av barnehagens pedagogiske praksis samtidig som at barn bør bruker naturen, lekeplasser og idrettsanlegg. Vi må la barn bli kjent med den teknologien som resten av samfunnet bruker i meningsytring og meningskommunikasjon. Vi må bort fra teknologi som mål i seg selv og over til å diskutere det pedagogiske innholdet hvor teknologien er ressurs for barns læring og lek», skriver Mari-Ann Letnes på bloggen sin. Hun skriver at «Problemet med debatten om digital teknologi i tidlig barndom, er at den stort sett handler om tidsbruk, og om vi skal bruke digital teknologi heller enn innholdet, oghva vi bruker teknologien til.» Les mer på Mari-Anns blogg. (Bilde er hentet fra DMMH).

Når får vi firkantede øyne?

Diskusjonen om det digitale livet for barnehagebarna fortsetter. Eller, det er vel egentlig det digitale livet i familien som blir diskutert. Så vidt jeg kan forstår vet de som diskuterer lite om hva som skjer barnehagene. De tror at nettbrettet blir brukt som en barnevakt, men barnehagene arbeider med å forstå hvilke potensialer de nye verktøyene har for lek, læring og kommunikasjon. Gjennom årene er det samlet mye pedagogisk erfaring om hvordan verkøtyene kan brukes sammen med barn. Erfaringene blir presentert på  blogger og i litteratur.  I dag vet vi verken om verktøyene er av det gode eller det onde. Så lenge vi mangler forskning, forskning som tar utgangspunkt i hvordan vi tilrettelegger for bruk i de nordiske landene, og forskning som tar utgangspunkt i barnas opplevelser med de nye mediene. Uten forskning er det ikke mulig å føre en konstruktiv diskusjon.

Da fjernsynet kom, oppsto ryktet om at vi ville få firkantede øyen av å stirre for mye på skjermen. Er det noen som har fått det?

Her er lenker til mandagens oppslag i Aftenposten:

Digitale misjonærer.  Her skriver Eli Skjeseth at «pedagoger plikter å tenke dypere om barn og unges vilkår enn Apple gjør, og harselerer med smokke-eksempelet i et tidligere oppslag. Slik Skjeseth skriver høres det ut som om barnehager erstatter den virkelige smokken med et bilde av den? Det er ikke noe galt med smokken, men hva er galt med la 2-3-åringene legger smokken den på skannerplata, oppleve spenningen når smokken skannes og få  skrive ut bilde av smokken etterpå. Og når alle smokkene er skannet lager kanskje barnehagen et lottospill av smokkene, noe som kan stimulerer barna til å snakke enda mer. Ja, det er klart at pedagoger nøye skal vurere muligheter og begrensinger med digitale verktøy før de løper og kjøper. Å tro noe annet er en nedvurdering av barnehagelærerne.

Lot ikke sine egne barn få bruke Ipad. I oppslaget blir det vist til et intervju med Steve Jobs fra 2010 der han opplyste at hans egne barn ikke hadde brukt iPad, og at han begrenset bruken av teknologi hjemme. Erik Solheim i NRKbeta forteller at han ikke vil skjerme barn for de mulighetene som åpner seg når man behersker teknologi. Men at det handler mer omå å inspirere til kreativ bruk fremfor passiv bruk, heller enn å begrense bruken. Det er det fokuset vi skal ha i barnehagen også, noe som krever kompetanse hos personalet. Og mon tro om Steve Jobs sine barn bruker iPad nå?

De beste appene for barn Jon Cato Lorentzen er spillanmelderog anbefaler noen spill og programmer som han mener stimulerer kreativitet, læring og nysgjerrighet. Er det noen der ute som har prøvd noen av dem? 

 

Barn, IKT og etikk

Den 9. mai disputerte Svein Sando ved Det teologiske Menighetsfakultet  med avhandlingen «Barn, IKT og etikk. En studie i digital etisk dannelse, med norske barnehager som case.»  Sando underviser i RLE  ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim.

Avhandlingen viser blant annet at «digital fotografering bør ledsages med samtaler med barna om konkrete fotografier med henblikk på hvilken skade og gagn det konkrete fotografiet kan utvirke, knyttet til dets såkalte «mektighet». Dataspilling bør skje som oppøving i å tåle seier og nederlag, for å nære fantasien, og samtidig snakke med barna om hva som er tilrådelig i spill og virkelighet for å tematisere tilbakeholdenhet der det er aktuelt. Bruk av Internett må ledsages av alderstilpassede digitale ferdigheter for å beskytte seg mot ulike risikoer, samtidig som risikosituasjoner som spontant måtte oppstå bør brukes konstruktivt av barnehagepersonalet til å opparbeide resiliens hos barna i forhold til et møte med uønsket innhold på Internett».

Lenke til avhandlingen finner du her.

 

 

Ny doktoravhandling: Digital dannelse i barnehagen

Den 11. april disputerte Mari Ann Letnes ved Dronning Mauds Minne Høgksole, med avhandlingen “Digital dannelse i barnehagen”. I bedømmelseskommisjone satt professor Ola Erstad, Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, universitetslektor Anna Klerfelt ved Högskolan i Jönköping og førsteamanuensis Nina Scott Frisch, Seksjon for kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole.

I en digital tidsalder er kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til bruk av digitale teknologi en sentral del av dannelsesprosessen. I og med den digitale teknologiens plass i forbindelse med barn og unges væren, er det viktig og interessant å undersøke hvordan barnehagen, som representerer startpunktet for det som omtales som livslang læring, kan inkludere bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) i sin pedagogiske virksomhet. Inkludering av IKT gir anledning til nye former for pedagogisk arbeid, særlig med tanke på barns estetiske prosesser, skrive Letnes.

I forskningsprosjektet var aktørene i barnehagen, og deres dialoger og aktiviteter rundt digitale verktøy når disse ble brukt i prosjekter hvor multimodale medieprodukter ble skapt, i fokus.  Hensikten med forskningen har vært å bringe fram kunnskap om hvordan man kan legget til rette for barnehagebarns digitale dannelse gjennom deres produksjon av multimodale medieprodukter ved hjelp av digital teknologi.  Ved å løfte frem kunstpedagogikken, og dens fokus på estetisk erfaring, åpnes det opp for en pedagogisk praksis hvor ulike lag av erfaring knyttes til teknologien som verktøy og ikke som mål i seg selv. Når barn og pedagoger skaper kulturuttrykk sammen oppstår et rom for refleksjon og meningsskaping knyttet til form, innhold, teknikk og teknologi.

Du kan lese mer på Mari Anns blogg http://mariannletnes.com, og avhandlingen vil etterhvert bli tilgjengelig i trykt form.

Safer internet Day i barnehagen?

Om noen uker, 11. februar 2014, er det den årlige markeringen av den internasjonale dagen for tygg bruk av  internett: Safer Internett Day. I Norge blir dagen markert med faglig debatt, undervisningspakker til skolene og mer til. Formålet med Safer Internet Day er å skape bevissthet rundt barn og unges bruk av internett for at de skal få en tryggere digital hverdag.

Hittill har det ikke vært utviklet spesielle undervisningspakker for barnehagen i forbindelse med Safer Internet Day. Det er vel snart på tide at dagen markeres i barnehagene også? Inntil  det skjer får barnehagen arrangere sin egen dag, for eksempel ved at personalet diskuterer hvordan de kan fremstå som gode forbilder når det gjelder bruk av internett og foto fra barnehagen.

Barn trenger voksne som tenker seg om før de publiserer foto på nettet, som spør barna om lov til å bruke fotoet av dem, og som vet at det smarteste er å fotografere situasjoner og aktiviteter der barnas ansikt ikke synes. Barn trenger voksne som vet hvordan de søker sikkert på nettet og som kan undersøker om informasjonen de finner på nettet er riktig. Barn trenger voksne som har sett gjennom og vurdert YouTube-videoene før de presenterer dem for småbarna.

Det finnes materiell som kan lastes ned og/eller bestilles. En del av det er sendt alle barnehager tidligere, men kanskje barnehagen din trenger flere eksemplarer?

• En veileder i håndtering av personopplysninger og viktig informasjon finnes på bokmål og nynorsk.
• Trygg på nett der barn, men mest voksene, kan lære nettvett av Donald Duck.
• Superetterforskerne finnes på bokmål og nynorsk. Denne har det vært stor etterspørsel etter. Første opplag på 3000 eksemplarer ble revet bort, men nytt opplag er trykket opp.  I samarbeid med Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er det utviklet en Foreldrepresentasjon som kan brukes på foreldremøter.
• I beste mening… En veiledningshefte om bilder av barn på nett finnes på bokmål, nynorsk og engelsk.

Konferanse: Barnehagen som danningsarena

Høgskolen i Bergen inviterer til konferansen Barnehagen som danningsarena – forskning på barns vegne 20.–21. mars 2014 i Bergen. Påmeldingsfrist er 20. oktober 2013.

Konferansen arrangeres som avslutningen av prosjektet med samme navn, Barnehagen som danningsarena. Forskerne vil legge frem teoretiske, metodologiske og empiriske funn, refleksjoner og resultater fra de forskjellige delprosjektene.

Bakgrunnen for konferansen er barnehagen som ”en danningsarena der barn skaper mening og identiteter. Innholdet i det de leker og det de lærer er nært sammenbundet med barns danningsprosesser. Innholdet i barnehagen struktureres av tenkemåter og av kunnskap som ligger i måten ting gjøres og i de artefakter, opplevelser, fagstoff, steder og relasjoner som gjøres tilgjengelig.

Derfor skaper barnehagelæreren vilkår for barn i et kryssfelt mellom egen profesjonsidentitet, personlig kraft, politisk og pedagogisk rammeverk, utdanning og barnehage pedagogisk kunnskap. Barnet bidrar til formende prosesser, både egne og andres, gjennom deltakelse i ulike grupperinger og relasjoner, gjennom erfaringer som er muliggjort i institusjonell praksis.”

Det fremgår ikke av det foreløpige programmet om digital danning vil bli berørt. Uansett, vi trenger danningskunnskap.