WHO kom tidligere i år med anbefalinger for barns fysiske aktivitet og hvor lenge de bør sove, noe som kan underbygges med forskning, men som ikke selger så godt i mediene. Derfor slengte de på noen anbefalinger, tror jeg, for hvor mange timer små barn skal se på skjerm. Det finnes det imidlertid ingen forskning på, og det er nærliggende å tenke seg at anbefalingen er et uttrykk for de følelsesladede debattene om barn og skjermer som dukker opp med jevne mellomrom, og særlig nå rundt skolestart.
Det vi kan være helt sikre på er at vi vet alt for lite om hva iPad-en og andre digitale verktøy betyr for barns utvikling, lek og læring. Det er grunn til å være skeptiske når voksne som skal inspirere og veilede barna selv mangler profesjonsfaglig digital kompetanse og tyr de mest lettvinte løsningene som å la barna spille spill. Det er bekymringsfullt når barnehageeiere, kommunale og privat, passer inn iPad-er i barnehagen uten å sette av en krone til kompetanseutvikling for personalet.
Teknologi kommer til å følge barna inn i voksenverdenen selv om vi heller ikke vet så mye om hvordan teknologien vil utvikle seg i årene som kommer. Fordi teknologi vil være en del av livet vårt, er det viktig at barna lærer å bruke teknologien til langt mer enn spill.
Antall timer små barn ser på en skjerm, kalt skjermtid, er egentlig et meningsløst begrep. Det beskriver bare tiden som skjermen er i bruk, ikke hva skjermen brukes til. Skjermtid knyttes ofte til organisert netthat, pornosurfning och hacking av kontoer. Barn, også barnehagebarna bruker skjermen hjemme til å more seg, akkurat som voksne gjør, de lærer noe, de samhandler med andre for eksempel når de bruke Skype eller FaceTime til å snakke med slektninger.
Vi må spørre oss hvorfor vi ikke er mer opptatt av hva som er godt innhold og god skjermbruk, og hvilke aktiviteter som passer til de enkelte barns interesser og utviklingsnivå. Det er det vi burde bruke ressurser på.