Utdanningsdirektoratet har lagt ut en oversikt over hva som er nytt til barnehagestart høsten 2018, og siden blir oppdaterer frem til barnehagestart.
Blant annet finner du veilednings- og støtteressurser for barnehagenes digitale praksis. I dag ligger det refleksjonsspørsmål der, og lenker til dubestemmer.no som handler om personvern, nettvett og digital dømmekraft, IKT-plan med ideer og kurs, og en film om skattejakt med GPS.
Direktoratet har også lagt ut intervjuet «Alene med teknologi» publisert i Vetuva 2015, noe som kan forlede leseren til å tro at innholdet i artikkelen er et relativt nytt forskningsarbeid. Det er det ikke. Margrethe Jernes var den først som disputerte med en avhandling om bruk av digitale medier i barnehagen i 2013, og all ære for det. Feltarbeidet ble imidlertid foretatt i 2008-2009, så datagrunnlaget er 10 år gammelt.
Til sammenligning kunne man i Berlinske tiden torsdag 21. juni lese kronikken Børn skal naturligvis ikke sidde og glo på en skærm i børnehaven – men de skal lære ny teknologi at kende av Stine Liv Johansen, en av Danmarks fremste medieforskere, og Malene Skjærris fra Den Integrerede Institution Paddehatten i Vejle kommune med mange års erfaring med å bruke digitale teknologi i barnehagen. De er bekymret for at debatten om teknologibruk i danske barnehager «baserer sig på forvredne og forsimplede forestillinger om, hvad god digital pædagogik er og kan være. Vi opfordrer derfor til, at man i højere grad inddrager den erfaring og den forskning, der er blevet skabt i udviklings- og forskningsprojekter rundt omkring i landet.» Å hente inn erfaring og nyere forskning bør vi gjøre i Norge også.
I intervjuet med Jernes i Vetuva kommer det frem at barnehagepersonalet følte at de manglet kompetanse og at det den gang sto lite konkret om digital praksis i rammeplanen. I dag er rammeplanen tydelig på hvilke oppgaver personalet har selv om den digitale kompetansen fremdeles ofte er mangelfull.
Johansen og Skjærris avslutter slik: «Det er afgørende vigtigt, at de enkelte dagtilbud tager aktivt og kritisk stilling til, hvordan det vil give mening at bruge de digitale redskaber hos dem.
Og det kræver en politisk og ledelsesmæssig indsats oppefra at sørge for relevant videreuddannelse af det pædagogiske personale og ikke mindst at prioritere tid og plads til eksperimenter og fordybelse. Men hvis det er på plads, er der ingen grund til at være bange for en pædagogik, der også omfatter digitale medier.»
Det overraskende at Utdanningsdirektoratet velger å republisere en lite oppdatert artikkel fra Vetuva som baserer seg på bruk av datamaskin og som signaliserer noe helt annet enn det de nysgjerrige eksperimentelle og skapende barna driver med i barnehager med høy profesjonsfaglig digital kompetanse.
Her på Barnehagebloggen gleder jeg meg til at Utdanningsdirektoratet «oppefra» bidrar til videreutdanning, og støtter og forteller om barnehager som prioriterer plass til digital eksperimentering og fordypelse.
NEI, vi vil ikke at nettbrettet skal brukes som barnevakt i barnehagen, eller til sysselsetting og tidsfordriv, men JA, vi kan ikke komme bort fra at medienes har betydning også i de yngste barnas liv. Barna som kommer til barnehagen i dag, er født inn i en digital verden som de beveger seg hjemmevant i. Lenge før de begynner på skolen, håndterer mange barn nettbrett og smarttelefoner, Google, YouTube og Spotify med den største selvfølge. De har imidlertid ikke kompetanse til å håndtere alle de ulike sidene av teknologi og medier.
I 
Barnehageblogg om digital praksis 