Archive for the ‘Kommentar’ Category

Unge verdensborgere i en digital tid

9. januar 2019

unknownFor et par dager siden møtte jeg studenter ved OsloMet som akkurat hadde startet på Master i barnehagekunnskap. Studentene  hadde valgt studieretning Unge verdensborgere i en digital tid, og emnet det var satt søkelys på var Barnehagens digitale praksis. Møtet var til gjensidig inspirasjon.

Veldig positivt at det tilrettelegges for kompetanseutvikling på dette temaet, og at det også er lagt ut som et videreutdanningstilbud. Og lurer du på hva emnet inneholder, så ta en titt her så du er forberedt til neste utlysning: http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Master/Enkeltemner-fra-master-i-barnehagekunnskap.

 

 

Så får vi håpe noe skjer

4. januar 2019

ekspertgruppe3Ekspertgruppen som har sett på barnehagelærerens rolle i framtiden la fram rapporten sin i desember. Etter å ha lest omtalen av teknologi/digital praksis i pedagogisk sammenheng, kjenner jeg på en viss bekymring. Teknologi/digital praksis blir, naturlig nok, omtalt under fagområdet natur, miljø og teknologi (s. 129-130) siden det er dette fagområdet teknologi/digital praksis er plassert i både i nåværende og tidligere rammeplaner (Barne-og familie-departementet, 1995; Kunnskaps-departementet; 2006; Kunnskaps-departementet, 2017). 

Ekspertgruppa skriver at «Tilgangen til digitale plattformer og visuelle teknikker skaper nye vilkår for barnehagen som læringsarena» (s. 129) og viser til ti studier som omhandler barnehagelærerens arbeid med digitale verktøy. «Dataspill er både en frileksaktivitet og en organisert aktivitet, men det er liten forskjell på hvordan aktivitetene gjennomføres. Spillene regnes som en pedagogisk aktivitet når barnehagelærerne er til stede og deltar» (s. 130), skriver ekspertgruppen som en oppsummering av de ti studiene. 

Ok, men i barnehagen går verden videre og der skaffer personalet andre verktøy med andre muligheter. Barnehagemonitorene (Senter for IKT i utdanningen, 2013 og 2015), som forøvrig ikke er nevnt i rapporten, viste for eksempel at andelen som hadde nettbrett i 2015 var mer enn doblet siden 2013, og at nettbrettet var det digitale verktøyet som flest ønsket seg i 2015 (Senter for IKT i utdanningen, 2015, s. 81). Og at det foregikk mer aktivitet og mer produksjon med barna når nettbrettet fikk en plass i lekehylla.

Titter vi inn til barnehager som aktivt jobber med å utvikle sin digitale praksis, finner vi ikke bare datamaskin, kamera og nettbrett, men også skannere, digitale mikroskop, projektorer, smarttelefoner, GPS-er, Appel TV, interaktive tavler, spillkonsoller, roboter, droner og verktøy for koding, for å nevne noen teknologiske dippedutter. 

Så er det ikke litt antikvarisk i dag å knytte teknologi nesten bare til ett fagområde? Å ikke løfte god digital praksis til å involvere alle fagområder, og se sammenheng mellom digital praksis og barnehagens  verdigrunnlag og formål?

I følge studiene det blir vist til i rapporten (s. 129-130; s. 210), synes barnehagelærere å mangle didaktisk kompetanse så vel som digital kompetanse. Også studier som ikke er omtalt i rapporten har avdekket et stort behov for å øke den digitale kompetansen hos personalet (Moser et. al., 2006; Bølgan, 2009a; Gotvassli et. al., 2012; Jacobsen et. al., 2013). Så det store kompetansebehovet er ikke noe nytt.

Det er positivt at ekspertgruppen, i kapittel 13 peker på de «didaktiske utfordringene knyttet til hvordan IKT kan utvikles for å bidra til barns lek, kreativitet og læring, det vil si hvordan de digitale verktøyene støtter opp om barns meningsskaping i relasjon til andre barn» (s. 246).

Så får vi håpe det skjer noe med barnehagelærerrollen, da, med tanke på at barn vokser opp i en verden i rask endring som blir mer og mer medialisert og digitalisert. Barnehagen skal støtte barn i å skape mening denne  verdenen (Kunnskaps-departementet, 2017, s. 21).

Barnehagen og barnehagelærerutdanningen trenger et digitalt kompetanseløft slik at flere barnehagelærere blir utstyrt med profesjonsfaglig digital kompetanse for å utføre den pedagogiske delen av jobben sin: ha sunn skepsis og et kritisk blikk, kunnskaper nok til å forstå hvordan digital teknologi påvirker oss og til samtidig å finne ut hvordan denne teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis. Vi vil ikke ha digitale verktøy inn i barnehagen for en hver pris. Vi vil ha barnehagelærere som kan reflektere kritisk over hvordan verktøyene blir brukt og skape en god og klok digitale praksis. Hva det er må vi finne ut sammen.

Styreren blir også IKT-leder

21. november 2018

Ekspertgruppen som ser på barnehagelærerens rolle nærmer skal legge fram rapporten sin 5. desember. På styrerkonferansen 2018 fortalte gruppen leder, Kjetil Børhaug om noen tendenser. I følge barnehage.no sa han at det «som skjer med systemene både der jeg jobber og stort sett i resten av samfunnet, er at de blir digitalisert. Noe også dere vil se. Og dette skjer så fort! Digitaliseringen kommer til å bli en veldig viktig del av barnehageledelsen framover. Noe vi må være oppmerksomme på og forske på i årene framover.»

At barnehagen er i ferd med å bli digitalisert, og skal inn i system som i stadig større grad tas i bruk i administrativt arbeide, er ikke særlig nytt. Siden ekspertgruppen skal gi råd om hvordan man skal bygge profesjonen videre, lurer jeg på om ekspertgruppen har sett nærmere på hvilke konsekvenser den økte mediebruken i samfunnet generelt, og hos barnehagebarna spesielt, får for barnehagen? Jeg tenker både på personalets profesjonsfaglige digitale kompetanse, barnehagens utstyr, og styrerens rolle i arbeidet med å skape en god pedagogisk, digital praksis. Og behovet for forskning på feltet.

BLU og digital kompetanse

22. august 2018

Studieplan

Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning (2016) pekte på at det digitale kunnskapsfeltet er i rask vekst og har stor oppmerksomhet knyttet til seg. Selv om barnehagelærerutdanningen (BLU) er mer profesjonsrettet enn før, får studentene for dårlig digital kompetanse. Forståelsen av hva det innebærer å ha profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagesammenheng sprikte, og omtalen av digitale verktøy og digital kompetanse i planverket for barnehagelærerutdanningen forteller ikke tydelig hva slik kompetanse innebærer i praksis.

Det kan altså se ut som om store deler av barnehagelærerutdanningen i liten grad har erkjent i hvilken grad moderne teknologi og medier påvirker og endrer barns oppvekst, hvilken rolle barnehagen spiller i dette og hvilke konsekvenser det digitaliserte og medialiserte samfunnet bør få for innhold og arbeidsmåter i utdanningen, og i barnehagen. Det er variasjoner mellom hvordan utdanningsinstitusjonene takler denne utfordringen,og sannsynligvis variasjoner innad ved det enkelte lærersteder.

Med rammeplan for barnehagen som bakteppe, og med en nytt studieår som så vidt er i gang, er det rimelig å undre seg over  i hvilken grad utdanningen møter de fremtidige barnehagelærernes behov for digital kompetanse. Gjør utdanningen dem i stand til å formilde et konstruktivt og kritiske syn på bruk av teknologi med barn, tenke digitalt og helhetlig, og på den måten sikrer at studentene blir i stand til å oppfylle intensjonene i barnehagens rammeplan om digital praksis?

Jeg bare spør.

BEST mulige, ikke flest mulige

16. januar 2017

egen-pc1Det er ikke om å gjøre og ha flest mulig teknologiske aktiviteter i barnehagen, men aktivitetene skal være BEST mulig. Barnehagemonitor 2015 viser at det satses på digitalt utstyr i  barnehagene, men at tilbud om kompetanseheving ikke står i forhold til oppgraderingen. Det gir grunn til bekymring.

Hittil har det knapt blitt satset en offentlig krone på systematisk å øke den digitale kompetansen i barnehagen, og i barnehagelærerutdanningen. Det hjelper i hvert fall ikke å stikke hodet i sanden og tro at teknologi er på vei ut av barnehagen. Barnehagen trenger innspill som inspirerer til å knytte teknologiske, faglige og pedagogiske kunnskaper sammen. Og barnehagen trenger målrettet digital kompetanseheving der barna som produsenter står i fokus.

Men vi venter, så kan inspirasjon hentes på en av DAB’ene i uke 11 og 12 i 2017.

 

 

Å lære seg nye duppedingser

10. august 2016

nrk_ytringI løpet av høsten kommer utkast til ny rammeplan for barnehagen på høring. Uansett hvilken plass digitale verktøy får der, kan vi ikke komme unna at vi lever i et samfunn der digital kompetanse etter hvert et blitt helt nødvendig i de fleste yrker.

I Aftenposten 5. august pekte Erna Solberg på at evnen til å omstille seg krever kompetanse og vilje til å ta i bruk ny teknologi. Å ta i bruk teknologi, enten administrativt eller pedagogisk, krever omstilling for mange i barnehagesektoren. I dag bruker nok de fleste teknologi i form av mobiltelefon, datamaskin, smart-TV, bilen er digitalisert og det er kjøleskapet også. Den største utfordringen i barnehagen er kanskje ikke å få barnehagepersonalet til å bruke digitale verktøy til administrative oppgaver. De kan bruke en datamaskin og skrive en tekst Word, søke etter informasjon på internett og lese og sende e-post.

Selv om mange er positive til å ta i bruk digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, er det også mange som synes det er et stort skritt å ta i bruk verktøyene i en pedagogisk sammenheng der barna er med. Funnene i Barnehagemonitor 2015 tyder på at mens det foregått en satsning på utstyr og tilgjengelighet av internett i barnehagene, har det ikke blitt satset i samme grad på kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy. Og at det er manglende kompetanse i den pedagogiske bruken av verktøyene som  begrenser bruken mest.

Erna mener også at det ikke er noen grunn til at en 55-åring ikke skal lære seg nye duppedingser eller nye måter å arbeide på. Også ”godt voksne” medarbeidere trenger og må være villige til å få påfyll av kompetanse.

Det er fremdeles nødvendig å styrke utviklingen av digital kompetanse i barnehagen. Da er det viktig med ledere både i barnehagen, og på eiernivå, som er villige til å bruke tid og ressurser på å skape kultur for å øke den digitale kompetansen hos medarbeiderne sine.

 

NKUL 2016

16. mars 2016

nkul_kuleFor noen uker siden uttrykte jeg min skuffelse over det tynne barnehageinnholdet på  NKUL 2016. Noen har oppfattet innlegget dit hen at man ikke bør reise på NKUL. Derfor vil jeg presisere litt tydeligere hva jeg mener.

Selv har jeg hatt glede av å delta både som foreleser og deltaker på flere NKUL-konferanser. Det er mange forelesninger og utstillere som barnehagefolk kan gjøre seg nytte av selv om de ikke direkte er rettet mot barnehagen. Jeg tror at NKUL er en konferanse som passer best for barnehagefolk som har en viss digital erfaring og som kan se hvilke skoletilbud som kan være av interesse.

Enkelte har også pekt på at det er mye stoff til lokal utvikling å hente dersom barnehagefolk reiser sammen med IT-folkene i egen kommune eller organisasjon. Da kan opplevelsene fra NKUL bli et fruktbart grunnlag for å utvikle den lokale digitale barnehagestrategien. Og det er sikkert helt riktig.

Fire retter seg mot barnehagen: Barns liv og lek med medier med Stine Liv Johansen,  Fra muntlig fortelling til digital fortelling med Marianne Undheim, Koding og kreativ bruk av digitale verktøy – i et likestillingsperspektiv ved Mona Rye-Kittelsen, Grenland Barnehagedrift og Presentasjon av vinnerbidraget av Digital barnehagepris 2016 med IKT-senteret.

Men jeg mener fremdeles at det er skuffende at NKUL ikke følger opp det vellykket barnehageprogrammet fra i fjor. Og lang erfaring gjør meg skeptisk når jeg ser at målgruppesymbolet for barnehage (hvit hånd på grønn bakgrunn) er brukt, mens beskrivelsen av innholdet på sesjonene knapt sier et ord om barnehage. Forhåpentligvis blir min skepsis gjort til skamme.

NKUL arrangeres i Realfagbygget på NTNU, Trondheim, 11. – 13. mai 2016.

 

Digital kompetanse er en forutsetning for barnehagens arbeid

11. mars 2016

stmeld19Stortingsmelding nr 19 (2015-2016) Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen kan leses fra ulike ståsted. Jeg er interessert i om meldingen berører den teknologiske utviklingen i samfunnet generelt, og om teknolog vil ha en plass i fremtidens barnehage?

Innledningskapittelet er tydelig på at barnehagesektoren ”skal utvikles i takt med de endringer som skjer i samfunnet og de behov som dagens og fremtidens barn og småbarnsforeldre har. Barnehagens innhold utvikles i lys av at vi nå står overfor en ny tid.” Endringene som følge av den teknologiske utviklingen blir omtalt, og at det teknologiske og digitaliserte hverdagslivet i stor grad preger barns liv.

Regjeringen ønsker å realisere ambisjonene i barnehage­lov og rammeplan, og da er det helt nødvendig at ansatte har riktig kompetanse. Barnehagemonitoren fra IKT-senteret, som ble lansert i går, viser jo med all tydelighet at det er et stor behov for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Så når stortingsmeldingen sier at ”Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen”, så får vi tro at det blir satt flomlys på det digitale kompetansebehovet.

Meldingen peker på at det er ”et gap mellom kompetansebehovet og den kompetansen som er tilgjengelig i mange barnehager. Endringene i rammeplanen og økte ambisjoner for barnehagens innhold og barns utbytte av å gå i barnehagen, vil ytterligere øke behovet for påfyll av kompetanse for alle grupper ansatte i barne­hagen.” Dette gjelder kompetanse på mange områder, og selvfølgelig også på det teknologiske.

For at barn skal utvikle et positivt forhold til det å lære, må læringssituasjonen oppleves som meningsfull og knyttes opp til barnets tidligere erfaringer og forutsetninger.” Og de fleste barn bringer med seg noen teknologiske erfaringen hjemmefra. “Kommunikasjon, samhandling og undersøkende og eksperimenterende læringsformer bidrar til å motivere, aktivisere og engasjere barna”, og ulike aktiviteter med bruk av digitale verktøy hører etter manges mening inn under dette.” Og det trengs ”Inspirerende og kompetente ansatte som responderer på barnets spørsmål og som engasjerer seg i barnets interesser, stimulerer barnet til videre utforskning og læring.”

Og her er vi tilbake til mitt hovedpoeng: det store behovet for digital kompetanse hos barnehagepersonalet. Flere undersøkelser har pekt på det gjennom årene. Kanskje vil det skje noe nå som meldingen sier at ”Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsen-utvalget løfter digital kompetanse både som en tverrfaglig kompetanse, og som en del av fagkompetansen i mange fag. Bruk av IKT i barnehagen skal støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. Å være en kritisk og reflektert IKT-bruker i en digital verden er en helt sentral kompetanse i dagens samfunn og må være et perspektiv som følger barnehagens arbeid. Rammeplanen skal omtale barnehagens ansvar for å legge til rette for at barn kan utvikle digital dømmekraft.”

Meldingen peker også på at nye teknologiske muligheter er blant sentrale utviklingstrekk ”som ikke bare kan håndteres med kunnskap og kompetanse. Det kreves også et ver­digrunnlag som rettesnor for mange av de valgene som hver og én må ta. Derfor er barneha­gens og skolens verdigrunnlag viktig i møtet med samfunnets mange og sammensatte utfordringer.” Og flere steder blir nødvendigheten av å behandle personopplysninger forsvarlig og ivareta barnas personvern, tatt opp.

Dokumentasjon blir selvsagt omtalt i meldingen. Bruk av dokumenta­sjon ”er viktig som utgangspunkt for endringsar­beid. Endringsarbeid i barnehagen kan styrkes gjennom refleksjon og diskusjoner blant personalet.” I denne sammenheng er det kanskje nødvendig å se nærmere på hva som skjuler seg bak begrepet pedagogisk dokumentasjon som mer enn 90 prosent benytter seg av når barnehagen skal kartlegge barnas utvikling og trivsel (ref. Gulbrandsen, L. og Eliassen, E., 2013, som er referert i meldingen). Både digitalkamera, og kamera i smarttelefoner og nettbrett, blir brukt hyppig i dokumentasjon. Da må være av interesse å vite om det er det enkle og aktuell som utløser et bevisstløst behovet for å ta alle disse bildene, eller om bildene faktisk blir brukt til diskusjon og refleksjons blant personelte og dermed bidrar til å utvikle den norske barnehagen @konservativ

Nå ble jeg skuffet

12. februar 2016

NKULNå ble jeg skuffet. Bare to av ca 70 utstillerseminar og parallellsesjoner på NKUL 2016 retter seg mot barnehagen: Barns liv og lek med medier med Stine Liv Johansen og Fra muntlig fortelling til digital fortelling med Marianne Undheim.

Etter et særdeles vellykket barnehageprogram på NKUL i fjor, hadde jeg forventninger til årets NKUL-program. Riktignok prøver 12 parallellsesjoner å vise at de er aktuelle for barnehagen ved å bruke målgruppesymbolet for barnehage (hvit hånd på grønn bakgrunn). Når jeg leser beskrivelsen av innholdet på disse sesjonene, finner jeg imidlertid ingen ting i teksten som peker på at foreleserne har tenkt barnehage? Og all erfaring har lært barnehagefolk at da er det bare skole som blir omtalt.

Det betyr ikke at seminarene og sesjonene er helt uten interesse for enkeltpersoner, men du bør lese beskrivelsene av seminarene og sesjonene nøye. At NKUL 2016 er en konferanse med særlig aktualitet for barnehagen kan jeg dessverre ikke se. Og det er veldig synd etter det flotte og inspirerende programmet som var i fjor.

Dokumentasjonsapper

18. august 2015

dokumentasjonDet digitale kameraet i smarttelefon og iPad har gjort dokumentasjon enkelt og raskt, ferskt og aktuelt. Alle dokumenterer. På Dagsrevyen i dag ble det vist en reportasjen fra Espiras barnehage Torshovdalen, en av mange barnehager om har tatt i bruk appen Spireportalen for å informere foreldre om hva barnet gjør i barnehagen. Og foreldre synes sikker at det er en god ide.

Jeg tenker også at det er en god ide i den første tiden når foreldre skal venne seg til at barnet er i barnehagen. Og i reportasjen det ut til at bildene og appen først og fremst skal skape trygghet hos foreldre. (Jeg vet at Spireportalen også har funksjoner som gjør en del rutiner enklere for foreldre og personale.)

I forbindelse med lanseringen av appen Kidsagram, med samme formål som Spireportalen, var det et oppslag i VG i fjor høst. Der stiller seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Skåltveit, seg kritisk til tjenesten og mener at barn skulle slippe å bli tatt bilder av hele tiden i barnehagen. Jørn-Tommy Schjelderup, viseadministrerende direktør i Private Barnehagers landsforbund (PBL), er opptatt av sikkerhet og at bildene som deles ikke må komme på avveie. Han sier videre at “Den primære oppgaven til barnehagen er tross alt ikke å ta bilder av ungene hele tiden. Vi må ikke komme dit at de ansatte må ta x-antall bilder av barna hver dag. Hvis det er 90 barn, og hver unge skal bli tatt ti bilder av hver dag, kan det bli et problem. Vi må ikke glemme hva barna egentlig trenger.” Noe Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, også er opptatt av i reportasjen i Dagsrevyen.

En av utviklerne av Kidsagram, Veronica Blomquist, viser i VG til rammeplanens krav til dokumentasjon av pedagogisk praksis. Rammeplanen sier imidlertid at ”Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.”

Ulike former for dokumentasjon skal synliggjøre barna som rike, kompetente og aktive individer. Det er en helt annen dimensjon over en slik måte å dokumentere på, enn den vi møter i reportasjen på Dagsrevyen. Det krever imidlertid at personalet har god innsikt i hva det å dokumentere betyr, at de er kritiske til egen praksis, kan reflektere over hva de gjør og hva det betyr for barna. Dokumentasjon skal, slik jeg forstår det, fungere som utgangspunkt for barnas utforskning og barnehagens utvikling.


%d bloggere like this: