Syndebukken?

I media møter vi bekymringer om for konsekvensene av barn go unges bruk av skjerm og sosiale medier. Derfor er det  befriende å lese Ola Jacob Madsens et innlegg i Aftenposten i dag om barn og unges skjermbruk. Han peker på at det finnes andre studer,  mindre omtalt og oppskattet, som tyder på at vi ikke skal bekymre oss fullt så mye og at det er håp også for den oppvoksende generasjonen. Teknologi aldri kan forstås isolert, men må alltid forstås i sammenheng med menneskers videre liv, der alt fra individuell sårbarhet, hjemmeforhold og sosioøkonomisk bakgrunn spiller inn, skriver han. «Timene foran skjermen er mer symptomatiske for barn og unges oppvekstvilkår, enn direkte skadelige i seg selv. Eksempelvis hvis barn stadig blir overlatt til seg selv og skjermen i fravær av voksne. Derfor er det også feilslått å gjøre skjermene til syndebukk. Skjermene gjør isteden det de alltid har gjort: de reflekterer, også hvordan unge har det.»

Og barnehagen er det derfor nødvendig at personalet har tilstrekkelig profesjonsfaglig digital kompetanse slik at aktiviteter med digitale verktøy blir et tilskudd til det pedagogiske arbeidet.

Les også Atle Fretheims og Hedvig  Montgomerys kommentarer til WHOs anbefalinger om skjermtid som kom i våres.