1985: Digital praksis i Reggio Emilia

I 1985 var Karin Wallin på besøk i Reggio Emilia. Etter besøket skrev hun boken Hvis øjet fik makt. Om de hundrede sprog og den skapende pedagogisk i Reggio Emilia (Forlaget Børn& Unge, København, 1987). I boken forteller hun om et pionerprosjekt der datamaskinen ble introdusert for barn på barnehagene Diana og Ada Gobetti. Wallin skriver at det viktigste målet med arbeidet var å la barna få lov til å utvikle sine potensielle ressurser og la dem aktivere alle kanaler for kunnskap og kommunikasjon. Både øyet, hånden, hørselen, luktesansen, bevegelsen, tanken, bildet og ordet skulle aktiveres. Datamaskinen ble sett på som et av mange pedagogiske verktøy som kunne utfordre og skape lyst til å søke kunnskap og eksperimentere. Målet for de voksne var blant annet å stimulere barna til en kreativ og aktiv rolle som hovedaktør, og sørge for at barna ikke utviklet en passiv rolle som en operatør som repeterer kommersielle, umotiverende og passiviserende program. Både barn og voksne skulle, på en kreativ måte, lære noe ved hjelp av datamaskinen. Og gjennom det skulle de fornye sine egne refleksjoner og kunnskaper.

De samme tankene kan vi knytte til implementeringen av nettbrett i norske barnehager i dag.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: