Klikk der! fredag formiddag

Pedagogisk leder i Kulturparken barnehage i Oslo, Kristin Nyberg, og Ann-Hege Lorvik Waterhouse, som er førstelektorstipendiat ved Høgskolen i Oslo fortalt om kunstprosjektet Andy Warhol i barnehagen. Avdelingen Miramarmora besøkte Andi Warhol-utsillingen på Astrup Fearnley-museet i desember 2008. Etter besøket var avdelingen preget av Warhol sine arbeider gjennom bilder og bøker, og mange samtaler rundt verk av Warhol og hans karakteristiske uttrykk. Barna arbeidet med skapende prosesser inspirert av dette kunstmøtet, uttrykt seg gjennom ulike formingsprosesser med ulike verktøy, og arbeidet med ulike to – og tredimensjonale uttrykk. Interessant at barna selv gjør så klare valg av hvilke foto de vil arbeide videre med. De har fått erfaring med digitale verktøy i skapende sammenheng. Via Internett kunne barna se på bilder av Warhol og lære mer om kunstneren, de fotograferte selv og bearbeidet fotoene. Gjennom dette prosjektet ble de digitale verktøyene en integrert del av arbeidet. IKT er et sjekkpunkt i alle barnehagens planer sånn at personalet alltid husker på at IKT er et av de mange verktøyene som barna skal bruke. Det er viktig å fotografere, men også viktig å tenke over hvem man dokumenterer for. Voksne dokumenterer ofte for andre voksne. Dokumenterer vi noen gang for barn? Alt arbeidet ved pc-en foregikk på avdelingen med andre hold på med papir og saks. Prosessene gikk hånd i hånd?

Data- en naturlig del av hverdagen? spurte stipendiat Margrete Jernes ved Høgskolen Stord/Haugesund. Hun er med i forskningsprosjektet Digitale objekters plass i barns språklige og sosiale danning i barnehagen DigOb). En viktig målsetting med dette prosjektet er å stimulere til økt bevissthet og kritisk refleksjon rundt bruk av IKT i barnehagen. Problemstilling i Jernes sin studie er å belyse førskolelæreres synspunkter på digital teknologi. Førskolelærerne står i mange dilemmaer. Jernes presenterte teoretiske innfallsvinkler til kritisk tenkning og refleksjoner.  Ingen vet hva vi vil møte i morgen, så hva trenger barn i en fremtid som vi vet så lite om, spurte hun.  Barnehagen legger vekt på at barna skal lære ferdigheter som å slå på maskinen, tegne, skrive ut osv. Det er vanskeligere å uttrykke hva som er det pedagogiske innholdet i det de arbeidet som foregår med verktøyene.

Pedagogisk leder Sigrid Hestnes i Ask Barnehage i Askøy kommune er opptatt av Dialog, dokumentasjon og refleksjon. Barnehagen er inspirert av Reggio Emilia-filosofien, og har utviklet allsidig kompetanse i digitale dokumentasjonsformer. Hun minnet om at allerede på begynnelsen av 80-tallet var de førts pc-ene på plass i noen Reggio Emilia-barnehager. Dialogen rundt dokumentasjonens betydning er avgjørende for hva vi velger ut, sa Sigrid, og viste mange eksempler på dialog mellom barna, materialet og voksne. Dokumentasjonen må ha en slik form at barna opplever gjenkjennelse og medvirkning, noe som krever stor bevissthet hos pedagogene. I et bilde ligger det utrolig mye, hvis vi ser nøye etter, og ikke bare ser med et overfladisk blikk. Hva vi velger ut, hvordan vi systematiserer og lagrer, handler om pedagogikk. Fra i år bruker barnehagen digitale mapper. I barnets mappe ligger det foto, lydfiler, PowerPointer og PhotoStoryer om et kompetent barn i positive situasjoner. Dokumentasjonsarbeidet er tidkrevende, men viktig.

Stipendiat Vigdis Vangsnes og førstelektor Nils Tore Gram Økland ved Høgskolen Stord/Haugesund er også med i forskningsprosjektet DigOb. De var opptatt av Dei vaksne si deltaking i barns leik og læring omkring digitale spel i barnehagen, og hvilken rolle førskolelæreren får i spillsituasjonen. De har vært i fire barnehager og studert bruk av digitale, pedagogiske spill. Førskolelærerne går inn i et terreng med mange didaktiske spørsmål, og de voksne har ikke funnet sin plass når ungene spiller, selv om de er deltakende i andre situasjoner. Kan oppbyggingen av spillet og den pedagogikken som er bygget inn i spillet, ha betydning for den voksne plass og rolle? Vangsnes og Økland har sett på hva som skjer når det digitale, pedagogiske spillet blir tatt i bruk i barnehagen. De viste eksempler fra forskningsmaterialet sitt, og det ser ut til å være vanskelig for førskolelæreren å ta rollen som en kompetent voksen. Det kan være mange grunner, blant annet en overdøvende spillstemme, dynamikken i spillet, et uoversiktlig skjermbilde med mange muligheter og ikke minst fordi de voksne ikke kjenner spillet godt nok.

Vi ble presenteret for analyse av et av de vanligste spillene i barnehagen. Dramaturgien i spillet har en didaktisk funksjon gjennom måten spillett er bygd opp på, og dette styrer barnet. Figurene er endimensjonale, og disse forskerne har ikke funnet rollelek som er inspirert av spillet. Demokrati og dialog, som ellers er sentralt for barnehagen, ser ut til å være fraværende i spillet. En kan stille spørsmål om hvilken læringseffekt spillet egentlig gir. Det er viktig at personalet har et bevisst forhold til spill, og kan velge spill som har en læringseffekt. Hvilke spill trenger man å ha, og hva kan barna få ut av spillet?

Her er det nok mange som kan tenke seg diskutere spillene i barnehagen. Nå er det lunsj, og anledning til diskusjon  med andre konferansedeltakere.

Stikkord: , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: